Programerklæring januar 2010

Rektorvalget – Trine Hvoslef-Eides viktigste prioriteringer

Visjon:
UMB skal være det fortrukne universitetet innen våre fagområder; vi skal tiltrekke oss de beste studentene og være den foretrukne samarbeidspartner i forskning. UMB skal være et godt sted å lære og et godt sted å være.


Fusjonen
UMB står ved et historisk veiskille – og det vil være viktig hvordan rektoratet forholder seg til fusjonsprosessen. I dette arbeidet er det minst like viktig å holde fokus på HELE det nye universitetet, og ikke bare de som blir direkte berørt av fusjonen med NVH og flyttingen av VI. Dette kan synes selvsagt, men erfaring har vist at det betyr en knallhard prioritering for å holde fokus andre steder enn bare på fusjonen.
La meg nevne eksempler på ting som må løses på andre områder:
ILP har levd i en konstant flytteprosess siden de flyttet fra Sørhellinga. Fagområdene på dette instituttet lider under dette og med Urbygningen som en del av arealene til det nye universitetet, er permanente lokaler for ILP høyt prioritert.
IPM har sine lokaler mest spredt av alle institutt på Campus og særlig plantefagene lider under dette. I prosessen med samlokaliseringer i det nye universitetet må også samling av plantefagene få høy prioritet. Dette vil samtidig kunne løse en annen plasskonflikt; IØRs behov for flere kontorer og studentarealer i Tårn.
Ingen av disse instituttene kan vente til 2018 med å få gode løsninger på utfordringene, og dette må derfor inn i planene for det nye universitetet, slik at løsningene som vi finner fram til er fremtidsrettede og bærekraftige på lang sikt.
Videre er det en kjensgjerning at IMT fylles opp med studenter, og at det må finnes gode, langsiktige løsninger for plass til teknologistudentene.
Når det gjelder fusjonen med NVH og samlokalisering med VI:
Min holdning til NVH vil være å være imøtekommende og sette meg inn i NVH og VIs ønsker og behov, men samtidig fast bestemt på ikke å la imøtekommenheten gå på bekostning av HELE det nye universitetets behov og langsiktige mål. Dette kan synes selvsagt, men betyr at man må være helt klar på hva som er de langsiktige målene i diskusjonene med de fagmiljøene som kommer hit. Det kommer til å bli mange harde tak. Jeg har vært med på noen av dem allerede: jeg var med på Utviklingsplanen som resulterte i at plasseringen av de nye bygningene er foreslått lagt bak Urbygningen og nedover mot husdyrbygningene. Her ønsket veterinærene seg en helt annen løsning i utgangspunktet, noe vi ved UMB advarte sterkt i mot. UMB stod hardt på å bygge ut på en måte som sikret de beste mulighetene for integrering av veterinærmiljøene.

Utdanning
UMB har i dag flere studenter enn KD gir oss grunnfinansiering til. Dette koster oss, men i den situasjonen hele sektoren befinner seg i, er dette ikke noe særstilling for UMB. KD vil bli nødt til å se på dette innen ikke altfor mange år. Da gjelder det at vi ikke har stått med lua i hånda og vært de flinkeste i klassen til å holde igjen. Dette er en hårfin balansegang mellom hva som lønner seg økonomisk i dag og hva som vil kunne lønne seg på lengre sikt. Instituttene skaffer seg nå oversikt over hva undervisningen virkelig koster dem, ved at alle legger inn lønnskostnader i sine undervisningsbudsjett. Det vil være viktige diskusjoner på instituttene og i Universitetsstyret hvor grensen for antall studenter skal gå for de ulike programmene og hvilke programmer UMB skal tilby.

Min holdning her er at UMB må kjenne sine røtter og samtidig være fremtidsbevisste. Det vil være en svært kortsiktig holdning å skjære ned på de programmene som i dag sliter med rekrutteringen fordi dette vil være det økonomisk lønnsomme pr dato. Her vil de største konfliktene fortsette å være i årene som kommer. Både naturvitenskapelige, teknologiske, økonomi og samfunnsfag er viktige for UMBs identitet og helhet i studietilbudet. Legger vi oss for mye over på grunnfag og populære fag i dag som også finnes ved andre utdanningsinstitusjoner, sager vi over grenen vi sitter på. Vi undergraver vår egen eksistens og kan fort bli overflødig i universitetsNorge. Jeg vil slåss mot en slik utvikling, da jeg genuint mener en del av våre fag er viktige både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Vi har på Ås bedre forutsetninger enn de fleste andre til å lage gode flerfaglige team fordi det tross alt er liten avstand mellom fagmiljøene ved et så lite universitet som vårt.

Når det gjelder samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner rundt oss, så mener jeg at vi skal være positive til det, og at fagmiljøene selv må finne ut av hvilke områder det vil være tjenlig å samarbeide på. Vi bør inngå strategisk viktige allianser, men jeg vil advare mot flere fusjoner enn den vi allerede er i gang med. Dersom det hadde vært aktuelt med flere fusjoner, så er det likevel ikke høgskolene rundt oss vi skal skjele til, men UiO. Men jeg vil understreke at det er IKKE min hensikt å føre UMB inn i videre fusjoner.

Holding til studenter: jeg står fullt og helt bak filosofien at studenter er borgere av universitetet med rettigheter og plikter. De er ikke konsumenter som skal tilfredstilles for enhver pris. Som borgere skal de tas med på råd i saker som angår dem, og representasjon i faste og ad hoc organer er viktig.

Forskning
Jeg er glad for at US har vedtatt at det fortsatt skal være en prorektor for forskning. Dette er viktig for å fronte og samle UMB der det er tjenlig. Spørsmålet om elite og bredde vil sikkert være interessant og kan være ett av områdene som skiller rektorkandidatene (?). Jeg mener det er umulig å ha elite uten å ha en bredde samtidig. Vi må sikre underskogen og vi vet aldri hvem som kan blomstre opp og bli en ledestjerne. En av de tingene jeg skulle ønske å endre ved UMB er hvordan vi tar i mot nye vitenskapelige ansatte; i de fleste tilfeller uten noen form for startpakke. Mange av våre ansatte går i dag uten forskningsmidler fordi konkurransen er blitt mye tøffere for å få midler. Dette synes som sløsing av verdifull forskerkompetanse i mange tilfeller. Vi må søke løsninger på dette, slik at høyt utdannet personell ikke går på tomgang. Det er en finansiell side ved dette som jeg vil komme tilbake til under finansiering.
Av langsiktige mål vil jeg arbeide for at Norge innfører et slags ’tenure track’ system der vi kan ansette de beste post doc’ene våre og la dem få en sjanse til å vise hva de duger til på egne vinger. Det krever at vi også kan velge bort de som ikke klarer å nå målene i neste runde, men det er bedre enn å la dem forsvinne i andre jobber i samfunnet før de har fått vist sitt potensiale ved universitetet. Vi skal aldri ha som mål at alle som tar en PhD skal kunne fortsette ved UMB, samfunnet har også behov for høyt utdannete folk som forstår forskning. Men vi bør ha som mål at vi skal kunne ta vare på de beste som vi har behov for.

Formidling og rekruttering
UMB har et uforløst potensiale i forskningsformidling. Våre fagområder og våre folks faglige kompetanse er sterkt etterspurt i samfunnet. Ved å finne gode løsninger på formidlingen, vil vi også komme i en bedre posisjon når det gjelder rekruttering av studenter og ansatte. Min visjon her er å få til LIV Levende; et kunnskaps- og opplevelsessenter basert på vår naturvitenskapelige kompetanse, spesielt innen biologi. Dette vil skille oss fra alle andre vitensentre og museer landet rundt. Vi har et konsept og en faglig kompetanse på instituttene som er unikt og Liv Levende bør realiseres nettopp for å synliggjøre denne kompetansen! Det vil sette UMB på kartet på en helt annen måte enn i dag: som den godt bevarte hemmeligheten på Ås. Jeg tror vi har mange gode venner som vil bidra til å finansiere LIV Levende, og at Liv Levende også kan brukes til å skaffe større ressurser til UMB-forskningen når denne synliggjøres på nye måter. UMB bør gå inn med de midlene vi i dag bruker på Skoletjenesten, da LIV Levende vil være en ytterligere profesjonalisering av Skoletjenesten. Utover dette, bør finansieringen være ekstern og gjennom publikumsinntekter.
LIV Levende vil også kunne bidra til å skape de uformelle møteplassene vi har behov for på UMB. Vi har behov for å møtes i formelle omgivelser og diskutere fag og utvikle ideer for samarbeid som ikke klekkes om vi sitter på hvert vårt kontor. Dette er av stor betydning for faglig utvikling, så vel som sosial trivsel på Campus.

Finansiering av universitetet
I dag kommer ca ¾ av UMBs inntekter fra KD, mens resten for en vesentlig de fra NFR. UMB er spesielt dyktig på å få gjennomslag for forskningsprosjekter i NFR. Det er bra, men vi burde være enda bedre på å publisere resultatene, både for den enkeltes forskers del, men også for UMB totalt. Et annet område vi sannsynligvis burde bli bedre er å få gjennomslag for EU-prosjekter. Dette har stor betydning for finansieringen av universitetet. På studiesiden har vi økte inntekter, men finner likevel at utgiftene oftest overstiger inntektene også her.
Hvordan vi deler den kaken vi har er selvsagt viktig, og her er sikkert alle kandidatene enige om at produksjonsenhetene (undervisning og forskning) må ha gode vilkår for å kunne ha inntjening i neste runde. Men støtteapparatet rundt oss er også viktig; vi vil gjerne ha hjelp til oppgaver som lett kan utføres av andre enn belastede vitenskapelige ansatte. Derfor må teknisk og administrativ stab ha utviklingsmuligheter som kan sette dem i stand til å arbeide effektivt, levere gode tjenester og utføre flere, og spennende, oppgaver enn de kanskje får gjøre i dag. Vi må ha et våkent øye for hvordan ressursene utnyttes gjennom hele organisasjonen, så vi alle får et bedre universitet.
Når dette er sagt, tror jeg tiden er kommet for å se utover våre vanlige kanaler for finansiering; vi må bake en større kake! Jeg tror vi må se på fundraising på en helt annen måte enn norske universitet til nå har gjort. Som rektor vil jeg stå i spissen for å bringe ulike samfunnsaktører på banen i for å skaffe og sikre finansiering av spesielle formål i første omgang. LIV Levende er ett eksempel, finansiering av forskningssentra med spesiell fokus kan være andre.

Hvorfor skal dere velge meg som den nye rektoren?
Jeg tror UMB har behov for meg – og jeg har veldig lyst på jobben!
Jeg har erfaring fra ledelsen av universitetet som prorektor i fire år (2005-2009). I den tiden fikk jeg erfare å lede Universitets og høgskolerådets (UHR) Utdanningsutvalg fra 2006-2009, jeg ledet komiteen for utdanning som de nordiske landbruks- og veterinæruniversitet bruker til sitt samarbeid innen utdanning (NOVA-KUF), både master, og ikke minst PhD-utdannning. Jeg ledet Studienemnda (SN) gjennom mange viktige prosesser gjennom de fire årene, flere ganger i samarbeid med Forskningsnemnda (FON).

Jeg har internasjonal erfaring gjennom fire forskeropphold, tre ganger (6 mnd og to ganger ett år) i ved to institusjoner i England (Wye College, University of London, Ashford og John Innes Centre, Norwich) og nå ved ett års opphold ved University of Minnesota (UMN). Jeg har sett hvor viktig utenlandsopphold er for faglig utvikling, spesielt innen mitt fag som er bioteknologi; et felt i rivende utvikling. UMN er dessuten en av våre viktige samarbeidspartnere internasjonalt og de har som mål å bli en av verdens tredje beste offentlige forskningsuniversitet. Jeg er sikker på at vi har noe å lære av de aspirasjonene de har og hvordan de går fram for å oppnå målet.¨

Jeg har erfaring fra internasjonale forskningsnettverk i Europa ved å ha vært deltaker og koordinator for arbeidsgrupper i COST nettverk finansiert av EU.

Jeg er en av to medlemmer som representerer Norge (oppnevnt av LMD) i det høyeste organet (Council) i International Society for Horticultural Science (ISHS).

Jeg er medlem av styret (Board of Trustees) ved International Institute of Tropical Agriculture (IITA) med hovedsete i Nigeria.

Før jeg ble prorektor, hadde jeg utstrakt erfaring fra politikk; både på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå. Kommunalt: ble valgt til Ås Kommunestyre i 1987, og satt i tre perioder, hvorav den siste som varaordfører, før jeg ble valgt til Fylkestinget i 1999. Fra 2003 var jeg gruppeleder i Fylkestinget, satt i Fylkesutvalget og ledet Komiteen for Utdanning og kompetanse fram til jeg ble prorektor i 2005. Her hadde jeg ansvaret for alle de videregående skolene i Akershus, inklusive utbygging av nye og eksisterende skoler for å kunne ta i mot elevveksten som kom. Jeg var fylkesleder i flere år på 90-tallet og da satt jeg i Landsstyret for Venstre. I tillegg til den politiske og praktiske erfaringen jeg fikk gjennom disse vervene, ervervet jeg et stort politisk nettverk som i dag strekker seg fra Ås kommunestyre, via Fylkestinget i Akershus til Stortinget. På Stortinget kjenner jeg spesielt til Akershus-benken; innen alle partier fra vi satt sammen i Fylkestinget.

Personlige egenskaper: jeg er konsensussøkende, men bestemt på hvor grensen går for et fornuftig kompromiss. Jeg er målrettet, kan delegere oppgaver. Jeg liker mennesker og å få til ting i samarbeid med andre. Jeg trives med hektiske hverdager der jeg bidrar til at ting går fremover og har stor arbeidskapasitet. Jeg er lojal, er optimist av natur og har derfor store ambisjoner på vegne av UMB.