Hva i all verden gjør jeg i Minnesota – når det er viktige veivalg på UMB?

Det er et godt spørsmål; og ett som det er relativt enkelt å svare på. Etter fire år som prorektor ønsket jeg å ta en pause og se universitetet vårt fra en annen vinkel enn fra Cirkus på UMB, for å kunne være en best mulig rektorkandidat. Min mann og jeg hadde begge forskningstermin som var på trappene. Jeg kjente behov for å konsolidere stillingen som mulig rektorkandidat, som forsker innen et fagområde i rivende utvikling, som mor til en 13-åring på terskelen til de viktige formgivende tenårene og som kone til en tålmodig ektemann som allerede hadde utsatt utenlandsoppholdet i ett år.


Grunnene til å reise til University of Minnesota (UMN) er mange; først og fremst fordi det et er et meget godt universitet som har mål av seg til å bli enda bedre. UMN har som mål å bli ett av verdens tre beste offentlig finansierte forskningsuniversiteter. Det er et ganske hårete mål, og de to siste presidentene har jobbet meget målrettet for å komme nærmere dette målet. For en mulig rektorkandidat ville det derfor være mye å lære ved en slik institusjon. At UMN har forskning som ligger midt i blinken for min forskergruppe på UMB var selvsagt svært viktig å ta hensyn til, og til sist: det er en stor bonus at UMB og UMN har et nært samarbeide om både forsknings- og studentutveksling. Det å bidra til å styrke båndene for forskning- og studentutveksling mellom Minnesota og Ås synes riktig og viktig når jeg selv skulle ha forskningstermin.

Som tidligere prorektor ved UMB, og dermed kjent allerede hos en del av UMNs ledelse på flere nivåer på universitetet, har det vært enkelt for meg å få tilgang til kompetanse på de områdene jeg synes er spennende å diskutere; hva har UMN gjort på de ulike nivåene (ledelsen i toppen, fakultetsledelsen, instituttledelsen, ledelsen av sentre på tvers) for å oppnå bedre kvalitet og dermed nærme seg målet om ett av verdens tre beste? Hvilke grep har de hatt om utviklingen og planleggingen av nye bygg og ombygging i denne ekspansive perioden? Hvilke grep er tatt i forhold til ekstern finansiering, i dette tilfelle donasjoner og gaver? (- Som i dag utgjør 8 % av UMNs budsjett!) Dette er spennende lærdom, som selvsagt ikke kan overføres direkte til UMB, men som må ”oversettes” og settes inn i vår kulturelle kontekst.

Universitetsnorge utfordres på mange områder for tiden, noe Handlingsromutvalget som la fram sin innstilling på torsdag sier i all tydelighet. Men Tora Aasland har kanskje rett i at utvalget ikke har vært modig nok til å se på løsninger som ligger innenfor universitetene selv? Jeg tenker at vi må våge også å tenke ut over de boksene vi er vant til å tenke innenfor, for å finne dagens løsninger til beste for morgendagens universiteter. Da er det kanskje noe å lære av de beste amerikanske universitetene? Minnesota er ikke et dårlig sted å starte; her er det mye innflytelse fra skandinaviske innvandrere og mye ”norsk” kultur og mentalitet som henger i. Da er veien kanskje ikke så lang fra UMN til UMB, likevel?

Trine

Hvorfor vil jeg bli rektor ved UMB?

Mange vil kanskje mene at man må være selvpiner for å ønske seg å bli den neste rektoren ved UMB? Men slik tenker ikke jeg. Jeg ble hanket inn til jobben som prorektor for fire og et halvt år siden og ble raskt svært engasjert i det å jobbe for felles beste ved UMB, dette var faktisk stort sett veldig moro! Siden jeg alltid har vært politisk interessert, ble det en fantastisk kombinasjon av fag og politikk som jeg stortrivdes med. Det er mye å gjøre og mye å få gjort.


Nå skal det velges ny rektor og jeg har tenkt meg vel og lenge om – men dette må jeg bare prøve meg på! UMB er en fantastisk spennende arbeidsplass med et vidt spekter av fag, men samtidig så innvevet i hverandre at andre universitet bare må misunne oss vår spissing, tross diversiteten. Som utdannet hagebruker fra NLH i 1983, var jeg innom alle de nåværende instituttene i min utdanning, med unntak av Institutt for landskapsplanlegging. Til gjengjeld hadde vi flere fag felles med landskapsarkitektene i plantekunnskap. Denne tverrfagligheten, som på mange måter er et av varemerkene til UMB er en klar styrke for oss. Som det minste universitetet har vi en langt større evne og mulighet til å favne tidsånden enn mange av de eldre, mer tungrodde og vidtfavnende universitetene har. Dette er det som gjør det så spennende å være rektor på UMB; her er det rike muligheter til å spille på lag med gode fagmiljøer og gjøre universitetet enda bedre og tiltrekke oss enda flere og mer begavet ungdom. Samtidig som forskningen vår bidrar til en bedre informert verden.

Snakker om tidsånd: hvilket annet universitet i Norge har samme mulighet som UMB til å hevde seg innenfor de fagområdene som regjeringen fremhever som deler av løsningene på klimaendringene? Nettopp UMB, i sitt samspill mellom biologiske, økonomiske, teknologiske og planleggingsfag! Midt i hjertet vårt - og DER ønsker jeg å bidra med min fagkunnskap, min politiske erfaring og mine lederevner for å samle oss på veien inn i den nye tiden i Det Nye Universitetet!

Trine