I dag på Valgmøtet hadde jeg laget en liste over svar skriftlig som støttemateriale for debatten.
For de av dere som ikke var der, eller for de av dere som var der, men i de tilfellene jeg ikke fikk utdypet mine svar: her er min liste.
Budsjett:
Vi må ha en gjennomgang av dagens budsjettmodell, der diskusjonen må være basert på faktatall for UMB: tema som må opp er grunnfinansiering, finansiering av labkurs og hvordan ulike utdanninger er priset. Vi må bruke resultatene og formidle utfordringene til KD i forhold til hvordan utdanningene er underfinansiert i dagens modell fra KD. Vi vil aldri få en 100% rettferdig modell, men vi er nødt til å ta en prosess på hvordan vi kan forbedre den vi har, før vi går i dialog med NVH om hvordan modellen bør se ut i vårt nye universitet.
Enhver budsjettprosess er en ny sjanse til å se på hva vi skal prioritere framfor noe annet. Jeg vil ha fokus på optimal bruk av ressurser på administrasjon og faglig virksomhet. Samfunnsoppdraget er fagene: forskning, undervisning og forskningsformidling. Universitetene er byråkratisert og rapportering til myndighetene har nærmest hatt en eksponensiell vekst etter vi ble universitet. Vi må ha fokus på forenkling, eksempel: NOKUT kommer straks på besøk til UMB. Da må vi benytte muligheten til å få råd om hvor vi kan forenkle. Jeg er sikker på at vi har overkill på en del områder. Eks: vi har i vårt kvalitetssikringssystem at studieprogrammene skal evalueres etter 5 år, jeg er sikker på at vi kan øke intervallet, kanskje så langt som hvert 10.år? Studieprogramevaluering er en svært omfattende prosess, som alle instituttene kjenner til. Det betyr ikke at studieprogrammene skal være statiske i 10 år, men at den store omfattende evalueringen og revisjonen kanskje med fordel kan vente lenger enn 5 år i hvert fall.
Termineringsregelen: ethvert studieprogram som har mindre enn 15 studenter på bachelor eller 10 studenter på master i gjennomsnitt de siste 3 årene, skal vurderes terminert. Denne vurderingen kan ha 3 utfall: terminering, legge inn under et annet studieprogram som studieretning eller fortsatt eget studieprogram dersom det er veldig gode grunner til det. Ved slike anledninger kan det være klokt å utfordre fagmyndigheter og næring om det fortsatt bør være en plass på dette studieprogrammet på UMB.
Underskuddet i 2009 ikke fullt så ille som det kan synes som; halvparten av de 26 mill er NFR midler som var overført fra tidligere år som ble satt inn i forskningen i 2009. Dette er KD opptatt av, at vi ikke akkumulerer midler på UMB som er bevilget. US har vedtatt at reservene skal ligge på ca 5% av omsetningen, dvs ca 30 mill. Ved årsskiftet hadde UMB ca 32 mill på bok og vi har dermed fulgt KDs pålegg. Når det er sagt, må vi selvsagt finne en bærekraftig løsning på økningen i lønnsbudsjettene og dessuten pensjonsutgiftene som kom overraskende på hele sektoren i 2008. Vi er nødt til å ta grep, hvilke grep er opp til styret i samarbeid med rektor som styreleder.
Flere institutt må gjøre som IPM når det gjelder forskningssøknader: søke om å få dekket all UMB lønn, det være seg prosjektledelse, og prosjektmedarbeidere i lab, veksthus og felt. IPM har netto 6 millioner kroner fra slike refusjoner. Vi må slutte å prise oss så lavt og heller bruke prosjekter til å øke mulighetene og handlingsrommet til instituttene.
Videre er det emnene som koster i undervisningen, det siste jeg gjorde som prorektor var å lage et notat som tok for seg hvordan vi bør gå fram på UMB for å redusere emneporteføljen. Morten Sørlie er i full gang med dette, og jeg som fagperson på IPM er i ferd med å implementere emnereduksjon i praksis. Dette vil bidra til bedre tid til annen faglig virksomhet, for eksempel inntektsgivende publisering.
Fundraising
Vi har undersøkt potensialet i å ta i bruk fundraising, eller finansieringsdugnad for UMB. Vi har sjekket ut villigheten hos norske næringslivstopper til å støtte UMB, og har brukt det planlagte interaktive opplevelsessenteret LIV Levende som ett eksempel på hva næringslivet kan få støtte. Dette er perfekt til målet om å bygge langsiktige relasjoner til næringslivet; det vil nemlig ikke kunne realiseres dersom ikke det kommer midler utenfra. Jeg kan derfor love dere at LIV Levende ikke vil bli en gjøkunge på UMB; det vil etableres som et eget aksjeselskap dersom finansieringen er sikret. Det som UMB skal legge inn i det er å løfte Skoletjenesten inn i LIV Levende slik at bidragene fra fagmiljøene til Skoletjenesten blir som før, bare enda mer strukturert og profesjonalisert fordi det vil være i LIV Levendes lokaler med faste og ambulerende utstillinger. På kjøpet får vi vitenskapskafe og et etterlenget møtested for UMBs ansatte og studenter.
Jeg er mer enn villig holde en orientering om LIV Levende i morgen ettermiddag, dersom det er interesse for det, for dem som er nysgjerrig på hva vi har planlagt. Hvis fem stykker melder seg, skal jeg annonsere tid og sted senere i kveld.
Merkevarebygging og synliggjøring av våre fagområder
LIV Levende er samtidig et meget strategisk merkevarebyggingsprosjekt. Vi må gjøre det så spennende at det blir en snakkis på samme måte som The Eden Project i England er det. Da kan vi ta vare på vårt tredje samfunnsoppdrag: forskningsformidling uten at fagfolkene våre knekker nakken, vi vil knytte til oss medarbeidere som kan bidra til formidlingen og der formidlingen varer utover ett enkelt stunt i ny og ne.
Fusjoner og allianser
Umb har mer enn nok med den fusjonen vi er inne i med NVH og har ikke kapasitet til å ta flere. Oslofjordalliansen er en god allianse for noen fagmiljø ved UMB og derfor skal vi sikre fortsatt godt samarbeid på disse områdene med de andre i denne alliansen, så får de fusjonere uten oss, dersom det er det de vil.
OM vi skulle slås sammen med noen andre, vil det være mer naturlig å se mot Universitetet i Oslo enn å slå oss sammen med høgskolene rundt oss. Den viktigste grunnen til det er tid for forskning; det er for ulikt mellom universiteter og høgskoler til at den slags fusjoner vil være vellykkede. Men jeg tror at vi er godt skodd med UMB+NVH og vi behøver ikke være større.
Breddeuniversitet og eliteuniversitet
UMB skal aldri bli et breddeuniversitet slik de tradisjonelle universitetene, vi må bygge videre på de fagtradisjoner vi har: naturvitenskapen, landskapsarkitektur og arealplanlegging, økonomi og samfunnsfag og teknologi; alle fag som springer ut fra NLHs fagtradisjoner. Miljø og helse er eksempler på fag som spenner over større eller mindre deler av UMB og som vi har gode forutsetninger for å ha en fornuftig aktivitet innenfor. Vi har en helsesatsing, kanskje på tide med en miljøsatsing? Vi har nok vært for dårlige til å ta i bruk våre gode tradisjoner på tverrfaglighet innen miljø. Vi har hatt en samfunnsdebatt om bærekraftighet på mange av samfunnsområdene våre, og vi har noen gode unntak, men stort sett har UMBs forskere glimret med sitt fravær i debattene om klima, arealdisponeringer, bruk og vern, matvaretrygghet og matvaresikkerhet. Alt dette er midt i UMBs matfat, bokstavelig talt.
Jeg vil samle UMB, samle oss om felles mål om å bli mer synlige, klatre på rankingslister og sette oss målbare mål. Jeg ønsker å få fram fellesskapsfølelsen, stoltheten over det som er bra og at vi alle hver for oss blir inspirert til å øke kvaliteten på alt vi gjør.
Bredde kontra eliteuniversitetet: vi må ha bredde for å få elite: de fyrtårnene vi har skal vi være stolte over og ta eksempel fra. Vi må løfte bredden til å få forsket ved å bidra med noe midler til egen forskning der folk sitter uten driftsmidler. Dette vil jeg gjøre som rektor ved å ha fokus på dette og andre tema på instituttledermøtene – ha mer inspirasjonsdugnader der instituttene kan lære av hverandre på hva de gjør bra. I dag er det altfor stor forskjell mellom instituttene og det er demoraliserende å sitte på institutt med svært dårlig råd der man sitter og lurer på om ikke det beste for instituttet var om man fant seg en annen jobb, så kunne de spare pengene til min lønn.
Studenter
UMB har en studentlivsstrategi – jeg lurer på hvor mange av dere som vet om den? Den sier noe om hva slags holdning vi som universitet skal ha til våre studenter, og noe om hva studentene kan forvente av oss som faglige og administrative ansatte på universitetet. Og den sier noe om at vi regner UMB studentene som borgere av dette universitetet – gjennom Borgerbrevet de får av Rektor når de blir immatrikulert. Å være borger av et universitet innebærer rettigheter og plikter – et lite eksempel: når studentene tar et emne så har de rett til å bli evaluert i form av en karakter eller bestått/ikke bestått. Vi forventer da at studentene også gir forelesere og UMB en evaluering i form av emneevaluering. Dette er det viktigste styringsverktøyet for å vite om vi gir en god undervisning. Dersom for få svarer, mister vi den muligheten til å gripe fatt i ting som ikke fungerer, for forelese kan lettere si at dersom under halvparten har svart, så er sikkert den andre halvparten så fornøyd at de aldri sa noe…
Mine egenskaper:
Jeg er en lyttende, men bestemt leder som helst vil lede gjennom inspirasjon. Jeg er delegerende og forutsetter at mine medarbeidere gjør jobben sin og vil følge med i det store heller enn i detaljene. Jeg liker mennesker og dialogen mellom mennesker, gjerne uenighet, som jeg tror bringer oss framover. Jeg liker å lede prosesser og komme videre i fellesskap.
Jeg har ord på meg for å være en god møteleder, er like opptatt av når et møte slutter som når det begynner, lytter underveis og drar sammen diskusjoner til konklusjoner til slutt. Vil helst komme fram til gode felles løsninger, men er ikke redd for å være uenig. Jeg har lært av et langt liv i politikken å skille sak og person.
Jeg mener UMB har bruk for en rektor i den kommende perioden som har bred politisk erfaring fra vertskommunen vår, fra fylket og med et bredt nettverk på Stortinget i alle partier. Jeg har vært i politikken i 22 år, fylkestinget i 6 år, derav som leder av Komite for utdanning og kompetanse og har god kjennskap til videregående. Jeg har vært varaordfører i Ås. Jeg vil bidra til at UMB, kommunen og fylket har en god samhandling i det krevende arbeidet som ligger foran oss ved å skape et nytt universitet.
Fusjonen
Vi går en krevende tid i møte, vi skal bli enige med veterinærene om hvordan vi skal bygge ut og drifte et felles universitet. Vi på UMB skal leve med byggeplassen fra nå og til veterinærene kommer hit. Det er viktig at vi tenker helhet på alle måter:
• Det må planlegges for Hele UMB, vi må alle føle oss som fullverdige medlemmer av fagfamilien UMB
• Vi må planlegge byggeprosessen slik at den sikrer best mulig logistikk under prosessen, det må lages en helhetlig plan for all ombygging og flyttinger underveis, som tar hensyn til både ansatte og studenters behov underveis
• De studentene vi uteksaminerer fra UMB i denne perioden må kunne gå ut i samfunnet og fortelle at UMB er et godt studiested, til tross på at deler av campus var under utbygging alle de årene de studerte. Dette er fullt mulig med god planlegging
I tillegg til at dette gir et godt sted å være og et godt sted å lære og forske, gir dette god økonomi, for vi slipper dyre ad hoc løsninger som vi har vært verdensmestre på til nå
Styringssystemet
I de neste 3 årene får vi to institusjonsstyrer, ledet av hver sin rektor, men med et Fellesstyre som har fusjonen som mandat. Jeg ser for meg at dette er en krevende øvelse, da det lett kan oppstå strid om hvor myndigheten for enkeltsaker skal ligge.
Det vil være avgjørende at rektor har en god dialog med alle de involverte i dette styringssystemet, inkludert rektor og styret ved NVH. Jeg mener jeg har de diplomatiske evnene som er helt nødvendig for å få dette til. Jeg er vennlig, positiv, men samtidig bestemt på hvor skapet skal stå, der det er nødvendig å være bestemt. Eksempel: det er avgjørende at vi i fasen vi er inne i nå, ikke lar veterinærene definere hvor mange og hvilke undervisningslokaler som skal ligge innenfor smittesonen som dermed bare kan brukes av veterinærer. Med min fagbakgrunn i biologi og bioteknologi, vil jeg ha de beste forutsetninger for å bidra i denne diskusjonen og forstå den fullt ut.
Forskningsproduksjon og kvalitet
UMBs relative andel av Norges forskningsproduksjon har gått ned. Vi er nødt til å bedre denne statistikken gjennom å bidra med å gi forskerne mer tid: Hvordan? Gjennom forenkling av administrative rutiner, ved eksempelvis delvis skjerming av fagfolk i gjennom arbeidsdagen, gjennom året og ved å gi forskningsterminer til faglig fornyelse. Annum til forskere uten eksterne midler kan også bidra til økt produksjon. Vi må ha en faglig dugnad med dette som tema i Instituttlederteamet for å få inspirasjon og ideer fra hverandre.
UMBs fagfolk må være mer på banen når definering av hvilke tidsskrift som skal være i kategori 1 og 2, dette er viktig for uttellingen.
Internasjonalisering
Vi må fortsette vår økning av studieprogram og enkeltemner på engelsk, slik at vi blir mer internasjonale.
UMB skal fortsatt være Norges mest internasjonale universitet med stor andel internasjonale studenter, stor andel internasjonale ansatte og gjennom avtaler med gode internasjonale universitet. Vi er nødt til å øke utvekslingen av både studenter og ansatte og stimulere til flere gjesteforskere ved UMB. Jeg ønsker å stimulere til økt bruk av utenlandsopphold når våre forskere får forskningstermin; det burde egentlig ikke være gangbart å sitte her på UMB: et minste krav kunne kanskje være å komme seg til UiO eller IT-Fornebu? Det er godt å lufte vettet og få nye ideer, tanker og innspill.
Hvordan få flere topp utenlandske forskere til å velge UMB? Vi vil aldri få toppfolk hit uten at de får en startpakke der de kan bygge opp en forskergruppe. Det er helt vanlig i utlandet og vi må ikke være så naive at vi tror toppfolk bare kommer hit med de tilbudene vi har til folk i begynnerstilling. De tilfellene vi har, kan vi ofte takke kjærligheten til norske kvinner og menn for. Det er kanskje litt for tynt å ha som strategi?
Åpenhet og dialog
Jeg er en lyttende person som liker samhandling og finne gode løsninger sammen. Jeg vil bruke hver fredag morgen til å komme ut på instituttene og avdelingene på UMB for å møte de som har tid og lyst til et frokostmøte med rektoratet. Dette handler om å sette av tiden og gjøre så hellig at bare f.eks innkalling til KD eller utenlandsreiser vil kunne rokke ved den.
Jeg ønsker også å bruke fredag helt på slutten av dagen til å møte folk uformelt der vi har etablert møteplasser på UMB. Dersom rektoratet kommer dit, vil også andre finne det interessant å komme.
Jeg har også merket meg at folk lurer på hva rektor egentlig gjør og bruker tiden sin på. Det er mange meninger om det – kanskje det å la rektors kalender være tilgjengelig for dere ansatte er en måte dere kan følge med og komme med innspill?
Dette er bare en liste, i litt tilfeldig rekkefølge som jeg har brukt for å forberede meg til debatten idag.
Jeg tar fortsatt i mot innspill og kommentarer!
mvh
Trine Hvoslef-Eide
Innlegg
