Hva i all verden gjør jeg i Minnesota – når det er viktige veivalg på UMB?

Det er et godt spørsmål; og ett som det er relativt enkelt å svare på. Etter fire år som prorektor ønsket jeg å ta en pause og se universitetet vårt fra en annen vinkel enn fra Cirkus på UMB, for å kunne være en best mulig rektorkandidat. Min mann og jeg hadde begge forskningstermin som var på trappene. Jeg kjente behov for å konsolidere stillingen som mulig rektorkandidat, som forsker innen et fagområde i rivende utvikling, som mor til en 13-åring på terskelen til de viktige formgivende tenårene og som kone til en tålmodig ektemann som allerede hadde utsatt utenlandsoppholdet i ett år.

Grunnene til å reise til University of Minnesota (UMN) er mange; først og fremst fordi det et er et meget godt universitet som har mål av seg til å bli enda bedre. UMN har som mål å bli ett av verdens tre beste offentlig finansierte forskningsuniversiteter. Det er et ganske hårete mål, og de to siste presidentene har jobbet meget målrettet for å komme nærmere dette målet. For en mulig rektorkandidat ville det derfor være mye å lære ved en slik institusjon. At UMN har forskning som ligger midt i blinken for min forskergruppe på UMB var selvsagt svært viktig å ta hensyn til, og til sist: det er en stor bonus at UMB og UMN har et nært samarbeide om både forsknings- og studentutveksling. Det å bidra til å styrke båndene for forskning- og studentutveksling mellom Minnesota og Ås synes riktig og viktig når jeg selv skulle ha forskningstermin.

Som tidligere prorektor ved UMB, og dermed kjent allerede hos en del av UMNs ledelse på flere nivåer på universitetet, har det vært enkelt for meg å få tilgang til kompetanse på de områdene jeg synes er spennende å diskutere; hva har UMN gjort på de ulike nivåene (ledelsen i toppen, fakultetsledelsen, instituttledelsen, ledelsen av sentre på tvers) for å oppnå bedre kvalitet og dermed nærme seg målet om ett av verdens tre beste? Hvilke grep har de hatt om utviklingen og planleggingen av nye bygg og ombygging i denne ekspansive perioden? Hvilke grep er tatt i forhold til ekstern finansiering, i dette tilfelle donasjoner og gaver? (- Som i dag utgjør 8 % av UMNs budsjett!) Dette er spennende lærdom, som selvsagt ikke kan overføres direkte til UMB, men som må ”oversettes” og settes inn i vår kulturelle kontekst.

Universitetsnorge utfordres på mange områder for tiden, noe Handlingsromutvalget som la fram sin innstilling på torsdag sier i all tydelighet. Men Tora Aasland har kanskje rett i at utvalget ikke har vært modig nok til å se på løsninger som ligger innenfor universitetene selv? Jeg tenker at vi må våge også å tenke ut over de boksene vi er vant til å tenke innenfor, for å finne dagens løsninger til beste for morgendagens universiteter. Da er det kanskje noe å lære av de beste amerikanske universitetene? Minnesota er ikke et dårlig sted å starte; her er det mye innflytelse fra skandinaviske innvandrere og mye ”norsk” kultur og mentalitet som henger i. Da er veien kanskje ikke så lang fra UMN til UMB, likevel?
Trine