Forskningsformidling og Finansieringsdugnad på tide å koble disse?

UMBs samfunnsoppdrag er tredelt: forskning, undervisning og forskningsformidling. De fleste av UMBs forskere er gode på to av disse, noen er gode på alle tre, mens andre igjen er brilliante på ett av dem. Finansieringsmodellen fra Kunnskapsdepartementet har flere komponenter, der forskning og undervisning gis høyest prioritet, og forskningsformidling er lengre ned på listen. Dette gjenspeiler hverdagen hos de fleste vitenskapelige på UMB også.

Det er lett å forstå hvorfor det er slik; hverdagene våre er fulle av alle slags oppgaver. Som vitenskapelig ansatt kjennes det i ofte som om man burde vært en tusenkunster i forhold til alt som samfunnet gjerne vil ha tilbake for investeringen i vår kompetanse. Overveldet er vel et greit ord å bruke her. Ikke bare skal man beherske mange ting, men man skal finne tid til å utføre alt sammen innenfor en hektisk hverdag der man ofte sjonglerer jobb, barn og ekteskap på en stram line. Likevel er vi fortsatt her, og trives med å bidra i en givende jobb, tross alt.

Hva om du fikk hjelp til den siste, ofte vanskelige oppgaven: Forskningsformidling? Ved UMB har vi pedagoger som er spesielt opptatt av naturvitenskapelig forskningsformidling og undervisning: Kunne vi ta i bruk denne kompetansen på en måte som bidro til å sette UMB på Norgeskartet og bidro i merkevarebyggingen av universitetet vårt? Skoletjenesten har tusenvis av elever gjennom sitt system i løpet av et år, hva om vi satte dette i en enda større sammenheng og systematiserte det slik at det ikke kjennes som en tung bør hver gang det kommer en skoleklasse som skal møte en forskerhverdag? Hva om økonomene fikk hjelp til å lage formidlingsarenaer der skoleelever kunne finne god mening i å studere samfunnsøkonomi hvis det de drømmer om er å redde verden? Eller planleggerne kunne få vist hvor utrolig viktig det er at et samfunn har eksperter på arealplanlegging for å kunne møte en bærekraftig framtid? Teknologene kunne vise sine ”grønne” løsninger på avanserte teknologiske utfordringer som det å fremskaffe bioenergi eller håndtere avfallet vårt på ressursvennlig måte. Listen kunne lages uendelig…..

Mitt ene poeng er at forskningsformidling og merkevarebygging er to sider av samme sak – skap oppmerksomhet rundt forskningen til UMB, og flere vil se betydningen av våre fag og få lyst til å studere her. Vi kunne vise verden rundt oss at vi er gode på å se både de teknologiske, de økonomiske, planleggingsmessige og biologiske systemene i en sammenheng og bidra til bærekraftige løsninger.

Mitt andre poeng er at de vitenskapelige ansatte, som ofte er så presset for tid, kan få hjelp til å gjøre dette mer systematisk, med mindre innsats fra hver enkelt, på en pedagogisk måte. Dette kan gjøres gjennom et opplevelsessenter tuftet på UMBs fag, et levende universitet med LIV Levende som sitt opplevelsessenter. LIV Levende kan være alle de tingene jeg nevnte over, og i tillegg være mye mer. Det skal være moro, skape ny nysgjerrighet og alle i familien skal kjenne at de fikk overskudd av å komme hit.

Mitt tredje poeng er at dette kan finansieres ved hjelp av midler utenfra. Et slikt forskningsformidlingssenter er en glimrende prøvestein i det norske samfunnet for mulighetene for finansieringsdugnad. Det er et avgrenset prosjekt som har kommet langt nok til at det kan brukes i et slikt perspektiv. Det er et prosjekt som egner seg for å skape entusiasme og yr glede over fagene ved UMB. Dette er to viktige kriterier for en vellykket finansieringsdugnad. Mine samtaler med Judy Kirk ved University of Minnesota som har vært med i 36 år, viser med all tydelighet at et slikt prosjekt er perfekt som utgangspunkt for å få folk til å bli interessert, få eierskap til noe nytt på Campus og vil bringe fram villighet til å åpne pengepungen. Da vil vi kunne være det første universitetet som brukte finansieringsdugnad i Norge (i Sverige er de godt i gang, bl.a. Chalmers i Göteborg) og siden våre fag er midt i tidens trender, ville vi også få en masse oppmerksomhet i samfunnet.

Og premien? På kort sikt: et opplevelsessenter der vitenskapelige på UMB kan få hjelp til sin forskningsformidling og UMB kan styrke merkevaren UMB – det levende universitetet som bidrar til de framtidsrettede løsningene! På lang sikt: en relasjonsbygging for videre finansieringsdugnad som gjør den økonomiske kaken større for oss alle på UMB.

Trine Hvoslef-Eide