Congratulations to Hans Fredrik Hoen!

Heartfelt congratulations for winning the Rector election at UMB, Hans Fredrik! You have three demanding years ahead of you and I wish you best of luck and support from UMB in executing the role of Rector.

You can not transform UMB into a new university together with NVH on your own; we are all a part of the process. UMB will support you as well as challenge you along the way; as I hope you will do to all of us who belong to the UMB community.

UMB: please remember the words: SUPPORT and CHALLENGE. It works both ways in a scientific community. We have academic freedom, but also academic duty. For those of you interested: read the book by the former President of Stanford, Donald Kennedy: "Academic Duty" (Harvard University Press, 1997 ISBN 0-674-00223-7). I read his book on my way to Norway and visited Harvard yesterday, on my long diverted trip back to Minnesota. A truly impressive place.

Trine Hvoslef-Eide

Thank you to all who supported me - what happens next?

First, I would like to express my sincere thanks to all of you who supported me in the first round! THANK you for all your support!

In my view, it was a fairly close call. The turn-out was rather disappointing from all, with the possible exception of the faculty. But even here, I think that 72 % votes was not enough in such an important election. I hope that you all see the importance of a higher attendance in the next round from Monday at 12 noon to Wednesday at noon!

I hope that my voters will think carefully about what values they would like to see in the leadership of UMB in the next 3 years. Our more than 150 years of history and the ample opportunities which are ahead needs to be carefully moulded together with the veterinarians to create a novel, innovative and strong university within our disiplines.

When the results are announced on Wednesday, I urge all of us to stand behind the new Rector and give him our support in the coming three years of office. He will be our Rector, regardless of whether we voted for him or not. He will be our Ambassador, have the highest office and we will all benefit from giving him a high standing in society.

May the best candidate win! Happy Election - Godt valg!

Trine Hvoslef-Eide

Husk å stemme før kl 14 idag på din valgte rektorkandidat

Studentene har hevdet i debatten rundt rektorvalget at de helst hadde sett en kandidat utenfra til å styre UMB de neste tre årene. Jeg benyttet meg av tidsvinduet fra fristen for kandidater var ute, og til kandidatene var annonsert til å skrive en blogg om dette. Min konklusjon er at de gode eksterne kandidatene får UMB ikke tak i gjennom valg.

Ett av argumentene som har kommet fram i den debatten fra studentenes side er at dersom man har en intern kandidat, vil denne ikke kunne opptre tydelig nok fordi vedkommende skal tilbake blant sine kollegaer i etterkant.

Min holdning til valgt rektor er at dette er et svært viktig prinsipp ved akademiske institusjoner som vi skal holde høyt i hevd. Det å ha et tillitsvotum bak seg er avgjørende for å kunne opptre med den myndighet og med respekt for andre fagmiljøer som en rektor trenger for å utøve ledelse av et universitet. Prosessen rundt rektorvalget er viktig for å bringe oss fremover som akademisk institusjon. Jeg synes diskusjonene med de ulike fagmiljøer og avdelinger på campus har vært spennende dialoger som jeg håper å kunne videreføre som rektor.

Jeg vil derfor presisere at jeg vil forsvare valgt rektor også ved neste korsvei for vårt universitet!

Godt valg til dere alle - husk å bruke denne viktige stemmeretten for den kandidaten dere tror på! De som ikke stemmer, har ingen klagerett de neste tre årene!

Trine Hvoslef-Eide

svar på potensielle spørsmål

I dag på Valgmøtet hadde jeg laget en liste over svar skriftlig som støttemateriale for debatten.

For de av dere som ikke var der, eller for de av dere som var der, men i de tilfellene jeg ikke fikk utdypet mine svar: her er min liste.

Budsjett:
Vi må ha en gjennomgang av dagens budsjettmodell, der diskusjonen må være basert på faktatall for UMB: tema som må opp er grunnfinansiering, finansiering av labkurs og hvordan ulike utdanninger er priset. Vi må bruke resultatene og formidle utfordringene til KD i forhold til hvordan utdanningene er underfinansiert i dagens modell fra KD. Vi vil aldri få en 100% rettferdig modell, men vi er nødt til å ta en prosess på hvordan vi kan forbedre den vi har, før vi går i dialog med NVH om hvordan modellen bør se ut i vårt nye universitet.

Enhver budsjettprosess er en ny sjanse til å se på hva vi skal prioritere framfor noe annet. Jeg vil ha fokus på optimal bruk av ressurser på administrasjon og faglig virksomhet. Samfunnsoppdraget er fagene: forskning, undervisning og forskningsformidling. Universitetene er byråkratisert og rapportering til myndighetene har nærmest hatt en eksponensiell vekst etter vi ble universitet. Vi må ha fokus på forenkling, eksempel: NOKUT kommer straks på besøk til UMB. Da må vi benytte muligheten til å få råd om hvor vi kan forenkle. Jeg er sikker på at vi har overkill på en del områder. Eks: vi har i vårt kvalitetssikringssystem at studieprogrammene skal evalueres etter 5 år, jeg er sikker på at vi kan øke intervallet, kanskje så langt som hvert 10.år? Studieprogramevaluering er en svært omfattende prosess, som alle instituttene kjenner til. Det betyr ikke at studieprogrammene skal være statiske i 10 år, men at den store omfattende evalueringen og revisjonen kanskje med fordel kan vente lenger enn 5 år i hvert fall.

Termineringsregelen: ethvert studieprogram som har mindre enn 15 studenter på bachelor eller 10 studenter på master i gjennomsnitt de siste 3 årene, skal vurderes terminert. Denne vurderingen kan ha 3 utfall: terminering, legge inn under et annet studieprogram som studieretning eller fortsatt eget studieprogram dersom det er veldig gode grunner til det. Ved slike anledninger kan det være klokt å utfordre fagmyndigheter og næring om det fortsatt bør være en plass på dette studieprogrammet på UMB.

Underskuddet i 2009 ikke fullt så ille som det kan synes som; halvparten av de 26 mill er NFR midler som var overført fra tidligere år som ble satt inn i forskningen i 2009. Dette er KD opptatt av, at vi ikke akkumulerer midler på UMB som er bevilget. US har vedtatt at reservene skal ligge på ca 5% av omsetningen, dvs ca 30 mill. Ved årsskiftet hadde UMB ca 32 mill på bok og vi har dermed fulgt KDs pålegg. Når det er sagt, må vi selvsagt finne en bærekraftig løsning på økningen i lønnsbudsjettene og dessuten pensjonsutgiftene som kom overraskende på hele sektoren i 2008. Vi er nødt til å ta grep, hvilke grep er opp til styret i samarbeid med rektor som styreleder.

Flere institutt må gjøre som IPM når det gjelder forskningssøknader: søke om å få dekket all UMB lønn, det være seg prosjektledelse, og prosjektmedarbeidere i lab, veksthus og felt. IPM har netto 6 millioner kroner fra slike refusjoner. Vi må slutte å prise oss så lavt og heller bruke prosjekter til å øke mulighetene og handlingsrommet til instituttene.

Videre er det emnene som koster i undervisningen, det siste jeg gjorde som prorektor var å lage et notat som tok for seg hvordan vi bør gå fram på UMB for å redusere emneporteføljen. Morten Sørlie er i full gang med dette, og jeg som fagperson på IPM er i ferd med å implementere emnereduksjon i praksis. Dette vil bidra til bedre tid til annen faglig virksomhet, for eksempel inntektsgivende publisering.



Fundraising
Vi har undersøkt potensialet i å ta i bruk fundraising, eller finansieringsdugnad for UMB. Vi har sjekket ut villigheten hos norske næringslivstopper til å støtte UMB, og har brukt det planlagte interaktive opplevelsessenteret LIV Levende som ett eksempel på hva næringslivet kan få støtte. Dette er perfekt til målet om å bygge langsiktige relasjoner til næringslivet; det vil nemlig ikke kunne realiseres dersom ikke det kommer midler utenfra. Jeg kan derfor love dere at LIV Levende ikke vil bli en gjøkunge på UMB; det vil etableres som et eget aksjeselskap dersom finansieringen er sikret. Det som UMB skal legge inn i det er å løfte Skoletjenesten inn i LIV Levende slik at bidragene fra fagmiljøene til Skoletjenesten blir som før, bare enda mer strukturert og profesjonalisert fordi det vil være i LIV Levendes lokaler med faste og ambulerende utstillinger. På kjøpet får vi vitenskapskafe og et etterlenget møtested for UMBs ansatte og studenter.

Jeg er mer enn villig holde en orientering om LIV Levende i morgen ettermiddag, dersom det er interesse for det, for dem som er nysgjerrig på hva vi har planlagt. Hvis fem stykker melder seg, skal jeg annonsere tid og sted senere i kveld.

Merkevarebygging og synliggjøring av våre fagområder
LIV Levende er samtidig et meget strategisk merkevarebyggingsprosjekt. Vi må gjøre det så spennende at det blir en snakkis på samme måte som The Eden Project i England er det. Da kan vi ta vare på vårt tredje samfunnsoppdrag: forskningsformidling uten at fagfolkene våre knekker nakken, vi vil knytte til oss medarbeidere som kan bidra til formidlingen og der formidlingen varer utover ett enkelt stunt i ny og ne.

Fusjoner og allianser
Umb har mer enn nok med den fusjonen vi er inne i med NVH og har ikke kapasitet til å ta flere. Oslofjordalliansen er en god allianse for noen fagmiljø ved UMB og derfor skal vi sikre fortsatt godt samarbeid på disse områdene med de andre i denne alliansen, så får de fusjonere uten oss, dersom det er det de vil.

OM vi skulle slås sammen med noen andre, vil det være mer naturlig å se mot Universitetet i Oslo enn å slå oss sammen med høgskolene rundt oss. Den viktigste grunnen til det er tid for forskning; det er for ulikt mellom universiteter og høgskoler til at den slags fusjoner vil være vellykkede. Men jeg tror at vi er godt skodd med UMB+NVH og vi behøver ikke være større.

Breddeuniversitet og eliteuniversitet
UMB skal aldri bli et breddeuniversitet slik de tradisjonelle universitetene, vi må bygge videre på de fagtradisjoner vi har: naturvitenskapen, landskapsarkitektur og arealplanlegging, økonomi og samfunnsfag og teknologi; alle fag som springer ut fra NLHs fagtradisjoner. Miljø og helse er eksempler på fag som spenner over større eller mindre deler av UMB og som vi har gode forutsetninger for å ha en fornuftig aktivitet innenfor. Vi har en helsesatsing, kanskje på tide med en miljøsatsing? Vi har nok vært for dårlige til å ta i bruk våre gode tradisjoner på tverrfaglighet innen miljø. Vi har hatt en samfunnsdebatt om bærekraftighet på mange av samfunnsområdene våre, og vi har noen gode unntak, men stort sett har UMBs forskere glimret med sitt fravær i debattene om klima, arealdisponeringer, bruk og vern, matvaretrygghet og matvaresikkerhet. Alt dette er midt i UMBs matfat, bokstavelig talt.

Jeg vil samle UMB, samle oss om felles mål om å bli mer synlige, klatre på rankingslister og sette oss målbare mål. Jeg ønsker å få fram fellesskapsfølelsen, stoltheten over det som er bra og at vi alle hver for oss blir inspirert til å øke kvaliteten på alt vi gjør.

Bredde kontra eliteuniversitetet: vi må ha bredde for å få elite: de fyrtårnene vi har skal vi være stolte over og ta eksempel fra. Vi må løfte bredden til å få forsket ved å bidra med noe midler til egen forskning der folk sitter uten driftsmidler. Dette vil jeg gjøre som rektor ved å ha fokus på dette og andre tema på instituttledermøtene – ha mer inspirasjonsdugnader der instituttene kan lære av hverandre på hva de gjør bra. I dag er det altfor stor forskjell mellom instituttene og det er demoraliserende å sitte på institutt med svært dårlig råd der man sitter og lurer på om ikke det beste for instituttet var om man fant seg en annen jobb, så kunne de spare pengene til min lønn.

Studenter
UMB har en studentlivsstrategi – jeg lurer på hvor mange av dere som vet om den? Den sier noe om hva slags holdning vi som universitet skal ha til våre studenter, og noe om hva studentene kan forvente av oss som faglige og administrative ansatte på universitetet. Og den sier noe om at vi regner UMB studentene som borgere av dette universitetet – gjennom Borgerbrevet de får av Rektor når de blir immatrikulert. Å være borger av et universitet innebærer rettigheter og plikter – et lite eksempel: når studentene tar et emne så har de rett til å bli evaluert i form av en karakter eller bestått/ikke bestått. Vi forventer da at studentene også gir forelesere og UMB en evaluering i form av emneevaluering. Dette er det viktigste styringsverktøyet for å vite om vi gir en god undervisning. Dersom for få svarer, mister vi den muligheten til å gripe fatt i ting som ikke fungerer, for forelese kan lettere si at dersom under halvparten har svart, så er sikkert den andre halvparten så fornøyd at de aldri sa noe…

Mine egenskaper:
Jeg er en lyttende, men bestemt leder som helst vil lede gjennom inspirasjon. Jeg er delegerende og forutsetter at mine medarbeidere gjør jobben sin og vil følge med i det store heller enn i detaljene. Jeg liker mennesker og dialogen mellom mennesker, gjerne uenighet, som jeg tror bringer oss framover. Jeg liker å lede prosesser og komme videre i fellesskap.

Jeg har ord på meg for å være en god møteleder, er like opptatt av når et møte slutter som når det begynner, lytter underveis og drar sammen diskusjoner til konklusjoner til slutt. Vil helst komme fram til gode felles løsninger, men er ikke redd for å være uenig. Jeg har lært av et langt liv i politikken å skille sak og person.

Jeg mener UMB har bruk for en rektor i den kommende perioden som har bred politisk erfaring fra vertskommunen vår, fra fylket og med et bredt nettverk på Stortinget i alle partier. Jeg har vært i politikken i 22 år, fylkestinget i 6 år, derav som leder av Komite for utdanning og kompetanse og har god kjennskap til videregående. Jeg har vært varaordfører i Ås. Jeg vil bidra til at UMB, kommunen og fylket har en god samhandling i det krevende arbeidet som ligger foran oss ved å skape et nytt universitet.

Fusjonen
Vi går en krevende tid i møte, vi skal bli enige med veterinærene om hvordan vi skal bygge ut og drifte et felles universitet. Vi på UMB skal leve med byggeplassen fra nå og til veterinærene kommer hit. Det er viktig at vi tenker helhet på alle måter:

• Det må planlegges for Hele UMB, vi må alle føle oss som fullverdige medlemmer av fagfamilien UMB

• Vi må planlegge byggeprosessen slik at den sikrer best mulig logistikk under prosessen, det må lages en helhetlig plan for all ombygging og flyttinger underveis, som tar hensyn til både ansatte og studenters behov underveis

• De studentene vi uteksaminerer fra UMB i denne perioden må kunne gå ut i samfunnet og fortelle at UMB er et godt studiested, til tross på at deler av campus var under utbygging alle de årene de studerte. Dette er fullt mulig med god planlegging


I tillegg til at dette gir et godt sted å være og et godt sted å lære og forske, gir dette god økonomi, for vi slipper dyre ad hoc løsninger som vi har vært verdensmestre på til nå

Styringssystemet
I de neste 3 årene får vi to institusjonsstyrer, ledet av hver sin rektor, men med et Fellesstyre som har fusjonen som mandat. Jeg ser for meg at dette er en krevende øvelse, da det lett kan oppstå strid om hvor myndigheten for enkeltsaker skal ligge.

Det vil være avgjørende at rektor har en god dialog med alle de involverte i dette styringssystemet, inkludert rektor og styret ved NVH. Jeg mener jeg har de diplomatiske evnene som er helt nødvendig for å få dette til. Jeg er vennlig, positiv, men samtidig bestemt på hvor skapet skal stå, der det er nødvendig å være bestemt. Eksempel: det er avgjørende at vi i fasen vi er inne i nå, ikke lar veterinærene definere hvor mange og hvilke undervisningslokaler som skal ligge innenfor smittesonen som dermed bare kan brukes av veterinærer. Med min fagbakgrunn i biologi og bioteknologi, vil jeg ha de beste forutsetninger for å bidra i denne diskusjonen og forstå den fullt ut.

Forskningsproduksjon og kvalitet
UMBs relative andel av Norges forskningsproduksjon har gått ned. Vi er nødt til å bedre denne statistikken gjennom å bidra med å gi forskerne mer tid: Hvordan? Gjennom forenkling av administrative rutiner, ved eksempelvis delvis skjerming av fagfolk i gjennom arbeidsdagen, gjennom året og ved å gi forskningsterminer til faglig fornyelse. Annum til forskere uten eksterne midler kan også bidra til økt produksjon. Vi må ha en faglig dugnad med dette som tema i Instituttlederteamet for å få inspirasjon og ideer fra hverandre.

UMBs fagfolk må være mer på banen når definering av hvilke tidsskrift som skal være i kategori 1 og 2, dette er viktig for uttellingen.

Internasjonalisering
Vi må fortsette vår økning av studieprogram og enkeltemner på engelsk, slik at vi blir mer internasjonale.

UMB skal fortsatt være Norges mest internasjonale universitet med stor andel internasjonale studenter, stor andel internasjonale ansatte og gjennom avtaler med gode internasjonale universitet. Vi er nødt til å øke utvekslingen av både studenter og ansatte og stimulere til flere gjesteforskere ved UMB. Jeg ønsker å stimulere til økt bruk av utenlandsopphold når våre forskere får forskningstermin; det burde egentlig ikke være gangbart å sitte her på UMB: et minste krav kunne kanskje være å komme seg til UiO eller IT-Fornebu? Det er godt å lufte vettet og få nye ideer, tanker og innspill.

Hvordan få flere topp utenlandske forskere til å velge UMB? Vi vil aldri få toppfolk hit uten at de får en startpakke der de kan bygge opp en forskergruppe. Det er helt vanlig i utlandet og vi må ikke være så naive at vi tror toppfolk bare kommer hit med de tilbudene vi har til folk i begynnerstilling. De tilfellene vi har, kan vi ofte takke kjærligheten til norske kvinner og menn for. Det er kanskje litt for tynt å ha som strategi?

Åpenhet og dialog
Jeg er en lyttende person som liker samhandling og finne gode løsninger sammen. Jeg vil bruke hver fredag morgen til å komme ut på instituttene og avdelingene på UMB for å møte de som har tid og lyst til et frokostmøte med rektoratet. Dette handler om å sette av tiden og gjøre så hellig at bare f.eks innkalling til KD eller utenlandsreiser vil kunne rokke ved den.

Jeg ønsker også å bruke fredag helt på slutten av dagen til å møte folk uformelt der vi har etablert møteplasser på UMB. Dersom rektoratet kommer dit, vil også andre finne det interessant å komme.

Jeg har også merket meg at folk lurer på hva rektor egentlig gjør og bruker tiden sin på. Det er mange meninger om det – kanskje det å la rektors kalender være tilgjengelig for dere ansatte er en måte dere kan følge med og komme med innspill?


Dette er bare en liste, i litt tilfeldig rekkefølge som jeg har brukt for å forberede meg til debatten idag.

Jeg tar fortsatt i mot innspill og kommentarer!

mvh
Trine Hvoslef-Eide

My earlier blogging - some of them in English

I have been an active blogger since February and have written on different topics. Three of those blogs were published again this week, because I wanted to make people at UMB aware of their existence.

I have blogs on many different topics over the past few weeks, some of them in English, since we are an international University. I have made an overview below, so that you can find them. You find them by going on the right and go to the right month for publications.

fredag 26. februar 2010
Hvorfor vil jeg bli rektor ved UMB?

onsdag 3. mars 2010
Være en samlende rektor

torsdag 4. mars 2010
Lede og være en del av et mer synlig og dialogorientert rektorat

fredag 5. mars 2010
Hvordan løser vi utfordringen: landbruksnæringen skriker etter fagfolk, verden skriker etter mat - norsk ungdom uteblir?

lørdag 6. mars 2010
Fremme UMBs interesser gjennom aktiv bruk av media og politiske og faglige nettverk

tirsdag 9. mars 2010 NB: IN ENGLISH
Take the plunge!

torsdag 11. mars 2010
Mange ungdommer vil til UMB – hva trekker dem?

fredag 12. mars 2010
Borger av et universitet – hva betyr egentlig det? Litt om Studentlivsstrategien ved UMB

fredag 19. mars 2010 NB:IN ENGLISH
Reflections after visiting Texas A&M University this week

tirsdag 23. mars 2010
EU satser sterkt på opptrapping av forskning – hva gjør Norge og UMB?
torsdag 25. mars 2010
Eksterne kandidater til UMBs rektorvalg – hvorfor de kanskje uteble?


Happy reading!

You are more than welcome to write comments or discuss - whether you agree or disagree!

Trine Hvoslef-Eide

Min 10 punkts liste som rektor

• Være en samlende rektor som har UMBs menneskelige og faglige ressurser i fokus i min streben etter stadig høyere kvalitet på alt vi gjør

• Lede og være en del av et synlig og dialogorientert rektorat

• Bidra til å gjøre UMB mer synlig i samfunnet og styrke arbeidet med en målrettet merkevarebygging av universitetet blant annet gjennom styrket forskningsformidling

• Fremme UMBs interesser for omverdenen gjennom aktiv bruk av media og politiske og faglige nettverk

• Sikre sterkt fokus på de strategiske utfordringene UMB til enhver tid står overfor (eks allianser) regionalt, nasjonalt og internasjonalt og bidra til at UMB hevder seg på den internasjonale arenaen

• Sikre gjennomføringen av Studentlivsstrategien – der studenten er borgeren av universitetet med rettigheter og plikter

• Bidra til at vi får en strategi på Fundraising – og styrke UMBs Alumni virksomhet som et ledd i arbeidet

• Sikre at hele UMB er med i planleggingen og virkeliggjøringen av det nye universitetet, ikke bare de mest berørte instituttene

• Bidra til en gjennomgang av budsjettmodellen – spesielt med tanke på målrettet identifisering av konsekvenser ved dagens ordning og vurdering av alternative modeller, med mål om å fremme studie- og forskningskvalitet

• Bidra til en gjennomgang av elektroniske rutiner (Eporte, Agresso, Forskdok, Classfronter m fl) for å forenkle hverdagen for de ansatte og få bedre webstøttet undervisning, med best mulig ressursbruk lokalt og sentralt

Skoletjenesten ved UMB og LIV Levende

Ole Gjølberg skriver i går at jeg vil legge ned Skoletjenesten for å få til LIV Levende - det er snarere tvert i mot: Skoletjenesten ved UMB er så verdifull og suksessrik for oss at vi vil løfte den inn i LIV Levende og gi vitenskapelig ansatte og ansatte i Skoletjenesten et skikkelig LØFT i forskningsformidlingen.

LIV Levende er godt forankret i fagmiljøene ved UMB gjennom flere års innsats. Vi møter også positive omtaler hvor enn vi presenterer prosjektet. Det kan være et prosjekt som også forener NVH og UMB i et helt nytt konsept.

Det er NÅ toget går for et opplevelsessenter på UMB, og det er spennende finansiører på trappene. Men jeg vil understreke at dersom vi ikke klarer å få til en finansieringsdugnad, er dette prosjektet dødt. UMB kan aldri løfte dette på egen hånd, og det har heller ikke vært meningen.

Og til de svenske konsulentene som har laget analysen basert på intervjuer av folk i norsk næringsliv: de har hjulpet Chalmers i Gøteborg med å skaffe 150 mill SEK i den første runden de hadde med denne typen finansiering.

Det er absolutt ingen grunn til at vi ikke skal klare det samme.

Trine Hvoslef-Eiede

Hvordan ser jeg for meg vårt nye universitet?

De neste årene har vi en enestående sjanse til å bygge og organisere det nye universitetet på den mest fremtidsrettede måten. Når det gjelder bygninger betyr det for meg at de må være så fleksible som overhode mulig. Morgendagens kort- eller langsiktige organisering kan by på helt ulike scenarier og bygningene er nødt til å gi muligheter til å flytte enheter sammen og rundt etter de behov som til enhver tid synes optimale. Men likevel er det en grense for fleksibilitet og flytting: vi må slutte å bygge om bygninger fra ”tørre” aktiviteter til laboratorier og omvendt. Det er noe av det mest kostbare vi har holdt på med de senere årene. Vi må skape forutsigbarhet ved å lage en masterplan for hele universitetet som sier noe om hvor de ulike typer fagmiljø skal holde til, slik at de som behøver kontorer og læresaler holder til i en type bygning, mens de som behøver store tegnesaler har sine behov dekket i en annen type kompleks. Veterinærene tilhører en gruppe som vil ha behov for både kontorer og laboratorier, i likhet med store deler av dagens UMB. Laboratorier må være plassert slik at det er kort vei fra kontoret til laben, men likevel slik at de våte rommene ligger i en kjerne for å få best mulig utnyttelse av rørsystemer etc. Vi bør prøve å sikre UMBs ansatte en kort vei fra sitt kontor til andre aktiviteter de bruker daglig eller flere ganger daglig. Jeg vet av egen erfaring hvor vanskelig det er å holde kontakten med det som skjer i laboratoriet i Åsbakken når man har kontor i Tårnbygingen.

Når det gjelder den faglige organiseringen av det nye universitetet har dette vært gjenstand for diskusjoner og prosesser denne vinteren. Uansett hvilken struktur vi velger på den nye organiseringen, er det ganske klart at det vil gå et antall år, og nye organiseringer og samarbeid vil oppstå. Vi må derfor ha muligheter til den type omorganiseringer og flyttinger, uten at det medfører store kostnader i form av ombygging og belastning for medarbeiderne.. UMB må derfor insistere på at det planlegges fleksibelt i alle bygg, med mindre det er opplagt at bygninger vil ha en bestemt funksjon, eksempelvis et dyrehospital.

Nå som det nye universitetet planlegges, vil jeg ønske meg at det etableres en del fellesfunksjoner som både veterinærer og biologer allerede ved UMB vil ønske seg. Dagens (og sikkert morgendagens) forskning innen biologi krever store investeringer i form av utstyr. I dagens struktur ved UMB er store utstyr til dels ”privatisert” ved at enkeltforskere og forskergrupper har stort utstyr som kunne utnyttes enda bedre om dette hadde vært organisert i felles utstyrsenheter. Det finnes gode eksempler ved UMB der dette er løst på en hensiktsmessig måte. Vi burde rendyrke dette i enda større grad. Jeg tenker meg for eksempel at stort utstyr innen sekvensering og genomikk som i dag i stor grad er samlet i CIGENE burde vært enda bedre og ha tilhørende kontorfasiliteter for fagfolk fra flere institutt enn dagens CIGENE har rom for. Storskala sekvenseringsutstyr blir mer og mer vanlig og UMB bør sikre at vi følger med på utviklingen og skaffer oss det nyeste, slik at vi ikke blir avhengige av å måtte sende store mengder prøver av gårde. Ved å samle den type utstyr i en enhet som drifter og har service for hele det nye universitetet, sikrer vi oss at forskere har så gode muligheter at vi beholder gode forskere og også tiltrekker oss de beste fagfolkene også i fremtiden.

Et annet slikt servicesenter vil kunne være mikroskopieringsfasiliteter. I dag ligger elektronmikroskopene, confocalmikroskopene og tilhørende utstyr på IPM. Selv om flere institutt er brukere, er dette ikke optimalt organisert i dag. Det ville være naturlig å tilby alle typer store mikroskop i en egen enhet som betjener hele universitetet på en annen måte enn i dag. Ved University of Minnesota, der jeg er på forskningstermin, har de noe de kaller BIODALE. Her borte kalles shoppingssentre for et-eller-annet-DALE. BIODALE er et slags ”shoppingssenter” for forskere der det er fagfolk som er spesialister på ulike typer instrumenter. Enhver biologisk forsker vil få vann i munnen av å se hva de har klart å samle sammen av utstyr til felles benyttelse.

Nå som veterinærene skal flytte til Ås, er det også en god ide å finnes fremtidsrettede løsninger for Pilotanlegget til IKBM. Her synes jeg det ligger i dagen at forskningsinstituttene på Campus Ås (les i dette tilfellet spesielt NOFIMA) burde ha interesse av fellesløsninger for å kunne lage bærekraftige og moderne instrumentering for forsking på mat. Campusinstituttene og UMB samarbeider godt i dag på instrumentering innen både genomikk og mikroskopiering, og det burde kunne bli enda bedre med veterinærene på plass (NVH og VI).

Studentfasiliteter og bibliotek er det også nærliggende å samle sentralt på campus. Utviklingsplanen peker på bygningene rundt Storplenen som aktuelle for dette. Her gjelder det å være våkne og følge med i klassen når det planlegges videre, slik at ikke for mye av veterinærundervisningen ”forsvinner” bak smittesoner og hindrer god bruk av lokalene. Ideelt sett bør det ikke være annet innenfor smittesonene enn den delen av virksomheten som virkelig krever det. Det nye universitetet kan ikke kaste bort ressurser ved å dublisere undervisning i for eksempel kjemi, zoologi, genetikk, mikrobiologi, matematikk, statistikk, bioinformatikk (og sikkert mer). Veterinærene er redde for sin profesjonsutdanning dersom veterinærstudentene blir undervist sammen med de øvrige UMB-studentene. Til det har jeg bare ett svar: ved UMB har vi undervist ulike profesjonsutdanninger i samme klasserom i mer enn 150 år. Den grunnleggende genetikken er den samme for planter og dyr; det gjelder å få underviserne til å bruke aktuelle eksempler fra ulike fag.

Jeg ønsker meg et studiesenter som inneholder mest mulig av det studentene behøver i løpet av en studentarbeidsdag; klasserom, grupperom, fleksible leserom, sunn og god mat (utover kl 14), studentenes informasjonstorg (SiT), studentdemokratiet, bokhandel, bibliotek, boligformidling med masse mer….. Dette skal være selve møtestedet for studentene til enhver tid i store deler av døgnet. Det skal møte ønsket om å ha et attraktivt sted før, mellom og etter organisert undervisning. Dette er UMB og veterinærene i prinsippet enige om. Det gjenstår å finne de gode løsningene som gjør at veterinærstudentene ønsker å være mest mulig i dette komplekset sammen med de øvrige studentene.

Til slutt vil jeg nevne Biblioteket. NVH og VI har gått foran og vist at de kan ha felles bibliotek på Adamstua. Når de har klart det der, bør det være fullt mulig å legge de ulike instituttbibliotekene, og bibliotekene ved NOFIMA, BIOFORSK, Skog og landskap, samt Veterinærinstituttet. De fleste bruker biblioteket gjennom elektroniske fagtidsskrift i dag og har ikke samme behov for å ha kort vei til biblioteket som før. Studentene er de som vil ha mest behov for å oppsøke biblioteket fysisk. Jeg tror vi kan spare mye penger på tidsskrifter og bøker gjennom felles innkjøpsavtaler med 2500 ansatte på campus. Vi kan videre bruke de ansatte på bibliotekene på en måte som muliggjør lengre åpningstider enn vi har i dag, særlig i vårsemesteret når studentene er i sin mest hektiske periode med skriving.

Vårt nye universitet må planlegges slik at alle fagmiljø ved UMB og NVH ser at dette blir en fantastisk mulighet for videreutvikling av fagene til beste for både forskning, undervisning og forskningsformildling - vårt tredelte samfunnsoppdrag!


Trine Hvoslef-Eide

Forskningsformidling og Finansieringsdugnad på tide å koble disse?

UMBs samfunnsoppdrag er tredelt: forskning, undervisning og forskningsformidling. De fleste av UMBs forskere er gode på to av disse, noen er gode på alle tre, mens andre igjen er brilliante på ett av dem. Finansieringsmodellen fra Kunnskapsdepartementet har flere komponenter, der forskning og undervisning gis høyest prioritet, og forskningsformidling er lengre ned på listen. Dette gjenspeiler hverdagen hos de fleste vitenskapelige på UMB også.

Det er lett å forstå hvorfor det er slik; hverdagene våre er fulle av alle slags oppgaver. Som vitenskapelig ansatt kjennes det i ofte som om man burde vært en tusenkunster i forhold til alt som samfunnet gjerne vil ha tilbake for investeringen i vår kompetanse. Overveldet er vel et greit ord å bruke her. Ikke bare skal man beherske mange ting, men man skal finne tid til å utføre alt sammen innenfor en hektisk hverdag der man ofte sjonglerer jobb, barn og ekteskap på en stram line. Likevel er vi fortsatt her, og trives med å bidra i en givende jobb, tross alt.

Hva om du fikk hjelp til den siste, ofte vanskelige oppgaven: Forskningsformidling? Ved UMB har vi pedagoger som er spesielt opptatt av naturvitenskapelig forskningsformidling og undervisning: Kunne vi ta i bruk denne kompetansen på en måte som bidro til å sette UMB på Norgeskartet og bidro i merkevarebyggingen av universitetet vårt? Skoletjenesten har tusenvis av elever gjennom sitt system i løpet av et år, hva om vi satte dette i en enda større sammenheng og systematiserte det slik at det ikke kjennes som en tung bør hver gang det kommer en skoleklasse som skal møte en forskerhverdag? Hva om økonomene fikk hjelp til å lage formidlingsarenaer der skoleelever kunne finne god mening i å studere samfunnsøkonomi hvis det de drømmer om er å redde verden? Eller planleggerne kunne få vist hvor utrolig viktig det er at et samfunn har eksperter på arealplanlegging for å kunne møte en bærekraftig framtid? Teknologene kunne vise sine ”grønne” løsninger på avanserte teknologiske utfordringer som det å fremskaffe bioenergi eller håndtere avfallet vårt på ressursvennlig måte. Listen kunne lages uendelig…..

Mitt ene poeng er at forskningsformidling og merkevarebygging er to sider av samme sak – skap oppmerksomhet rundt forskningen til UMB, og flere vil se betydningen av våre fag og få lyst til å studere her. Vi kunne vise verden rundt oss at vi er gode på å se både de teknologiske, de økonomiske, planleggingsmessige og biologiske systemene i en sammenheng og bidra til bærekraftige løsninger.

Mitt andre poeng er at de vitenskapelige ansatte, som ofte er så presset for tid, kan få hjelp til å gjøre dette mer systematisk, med mindre innsats fra hver enkelt, på en pedagogisk måte. Dette kan gjøres gjennom et opplevelsessenter tuftet på UMBs fag, et levende universitet med LIV Levende som sitt opplevelsessenter. LIV Levende kan være alle de tingene jeg nevnte over, og i tillegg være mye mer. Det skal være moro, skape ny nysgjerrighet og alle i familien skal kjenne at de fikk overskudd av å komme hit.

Mitt tredje poeng er at dette kan finansieres ved hjelp av midler utenfra. Et slikt forskningsformidlingssenter er en glimrende prøvestein i det norske samfunnet for mulighetene for finansieringsdugnad. Det er et avgrenset prosjekt som har kommet langt nok til at det kan brukes i et slikt perspektiv. Det er et prosjekt som egner seg for å skape entusiasme og yr glede over fagene ved UMB. Dette er to viktige kriterier for en vellykket finansieringsdugnad. Mine samtaler med Judy Kirk ved University of Minnesota som har vært med i 36 år, viser med all tydelighet at et slikt prosjekt er perfekt som utgangspunkt for å få folk til å bli interessert, få eierskap til noe nytt på Campus og vil bringe fram villighet til å åpne pengepungen. Da vil vi kunne være det første universitetet som brukte finansieringsdugnad i Norge (i Sverige er de godt i gang, bl.a. Chalmers i Göteborg) og siden våre fag er midt i tidens trender, ville vi også få en masse oppmerksomhet i samfunnet.

Og premien? På kort sikt: et opplevelsessenter der vitenskapelige på UMB kan få hjelp til sin forskningsformidling og UMB kan styrke merkevaren UMB – det levende universitetet som bidrar til de framtidsrettede løsningene! På lang sikt: en relasjonsbygging for videre finansieringsdugnad som gjør den økonomiske kaken større for oss alle på UMB.

Trine Hvoslef-Eide

Nytt ord lanseres herved på norsk: FINANSIERINGSDUGNAD

Og hva er det? Det beste ordet jeg kunne komme på som kunne dekke det engelske ordet FUNDRAISING. Når vi snakker og skriver norsk, kjennes det feil å bruke et så engelsk ord. Neste spørsmål er selvsagt: hva skal jeg bruke det ordet til? Det skal jeg bruke denne bloggen til å forklare.
Sist uke la Handlingsromutvalget fram sin innstilling etter noen korte vintermåneders arbeid. Minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, var raskt ute med å kritisere utvalget for ikke å være modige nok. Paul Chaffey (medlem av utvalget) og Aftenpostens kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås har også kommentert innstillingen. Jeg er helt enig i at utvalget ikke har vært modig nok! Knut Olav Åmås vil ha universitetene til å fortelle hva de vil prioritere ned, når de satser på noe annet. Det er en riktig tanke, men ikke alltid like enkel, eller mulig å iverksette raskt. Sett at man klarte å bli enige om hva som skal legges ned; hvordan får man dette til uten å si opp folk? Det er ikke bare å flytte vitenskapelig personale med noe av landets høyeste kompetanse over på andre områder uten at de blir satt til å forske og undervise langt utenfor sitt kompetanseområde. Jeg tror ikke universitetene kommer langt nok ved å ta i bruk denne metoden for å skape handlingsrom.

Det er andre måter å skape seg handlingsrom på: Finansieringsdugnad! Ved amerikanske universiteter er dette hverdagen; de har egne kontor som tar seg av relasjonsbygging og velger prosjekter for finansieringsdugnad. Her ved University of Minnesota (UMN) hvor jeg er stasjonert dette året, var de sent ute med å starte opp dette, i amerikansk målestokk. Kanskje hang noe av det skandinaviske igjen her; man skal ikke tigge om penger til noe som klart er et offentlig anliggende! Men i 1962 begynte de å tenke og i 1970 begynte Fundraising ved UMN. I dag står disse gavene og donasjonene for ca 8 % av budsjettet. De bruker det meget målrettet; kontoret med ansvaret velger nøye ut hvilke prosjekter de tror kan skape nok entusiasme hos folk med makt og penger. Så velger de hvem de tror kan passe for hvert prosjekt, og så begynner de arbeidet. Det kan ta flere år før de er i havn med store prosjekter, for dette er langsiktig relasjonsbygging – ikke tigging om penger.

Da UMN bestemte seg for å bli ett av verdens tre beste offentlige forskningsuniversitet, gikk de også systematisk til verks i forhold til finansieringsdugnad. I 1985 hadde universitetet 17 såkalte endowed professors (enda ett ord jeg må finne et godt navn på – forslag?). Så satte de seg mål om å oppnå 100 innen tre år. Det ble gjort nettopp ved en finansieringsdugnad; universitetet sa de ville stille med halvparten av pengene til den type professorer, hvis næringslivet eller privatpersoner stilte med nok kapital til at avkastningen kunne betale halve lønnen til professoren. På den måten ble det en bærekraftig stilling som hadde 50 % finansiering utenfra. Slik fikk UMN dobbelt så mange professorer for samme pengesum, og de kunne allokere midler inn i nye områder med eksellens, uten å trekke for mye veksler på universitetet selv. UMN definerte selv hvilke fagområder de ville styrke og dette ble meget populært; på de tre årene (1985-1988) gikk antallet endowed professorer fra 17 og langt forbi målet om 100, til 265! I dag har UMN over 400 av denne typen professorat, som regnes som meget høy prestisje å få. Min vert, Jerry D.Cohen, innehar ett av disse, Bailey Endowed Chair, sponset av den gamle hagebrukerfamilien Bailey. Han er meget stolt av stillingen som det var stor konkurranse om. Vi har allerede den type professorat ved UMB, ett eksempel er Thor Heyerdahlprofessoratet ved Noragric. Den samme fremgangsmåten for spleis har UMN hatt for stipendiatstillinger. På denne måten får de pengene til å rekke enda lenger.

I neste innlegg følger jeg opp denne bloggen ved å fortelle hvordan jeg mener UMB bør gå fram i dette arbeidet med finansieringsdugnad. Følg med!

Trine Hvoslef-Eide

Hva i all verden gjør jeg i Minnesota – når det er viktige veivalg på UMB?

Det er et godt spørsmål; og ett som det er relativt enkelt å svare på. Etter fire år som prorektor ønsket jeg å ta en pause og se universitetet vårt fra en annen vinkel enn fra Cirkus på UMB, for å kunne være en best mulig rektorkandidat. Min mann og jeg hadde begge forskningstermin som var på trappene. Jeg kjente behov for å konsolidere stillingen som mulig rektorkandidat, som forsker innen et fagområde i rivende utvikling, som mor til en 13-åring på terskelen til de viktige formgivende tenårene og som kone til en tålmodig ektemann som allerede hadde utsatt utenlandsoppholdet i ett år.

Grunnene til å reise til University of Minnesota (UMN) er mange; først og fremst fordi det et er et meget godt universitet som har mål av seg til å bli enda bedre. UMN har som mål å bli ett av verdens tre beste offentlig finansierte forskningsuniversiteter. Det er et ganske hårete mål, og de to siste presidentene har jobbet meget målrettet for å komme nærmere dette målet. For en mulig rektorkandidat ville det derfor være mye å lære ved en slik institusjon. At UMN har forskning som ligger midt i blinken for min forskergruppe på UMB var selvsagt svært viktig å ta hensyn til, og til sist: det er en stor bonus at UMB og UMN har et nært samarbeide om både forsknings- og studentutveksling. Det å bidra til å styrke båndene for forskning- og studentutveksling mellom Minnesota og Ås synes riktig og viktig når jeg selv skulle ha forskningstermin.

Som tidligere prorektor ved UMB, og dermed kjent allerede hos en del av UMNs ledelse på flere nivåer på universitetet, har det vært enkelt for meg å få tilgang til kompetanse på de områdene jeg synes er spennende å diskutere; hva har UMN gjort på de ulike nivåene (ledelsen i toppen, fakultetsledelsen, instituttledelsen, ledelsen av sentre på tvers) for å oppnå bedre kvalitet og dermed nærme seg målet om ett av verdens tre beste? Hvilke grep har de hatt om utviklingen og planleggingen av nye bygg og ombygging i denne ekspansive perioden? Hvilke grep er tatt i forhold til ekstern finansiering, i dette tilfelle donasjoner og gaver? (- Som i dag utgjør 8 % av UMNs budsjett!) Dette er spennende lærdom, som selvsagt ikke kan overføres direkte til UMB, men som må ”oversettes” og settes inn i vår kulturelle kontekst.

Universitetsnorge utfordres på mange områder for tiden, noe Handlingsromutvalget som la fram sin innstilling på torsdag sier i all tydelighet. Men Tora Aasland har kanskje rett i at utvalget ikke har vært modig nok til å se på løsninger som ligger innenfor universitetene selv? Jeg tenker at vi må våge også å tenke ut over de boksene vi er vant til å tenke innenfor, for å finne dagens løsninger til beste for morgendagens universiteter. Da er det kanskje noe å lære av de beste amerikanske universitetene? Minnesota er ikke et dårlig sted å starte; her er det mye innflytelse fra skandinaviske innvandrere og mye ”norsk” kultur og mentalitet som henger i. Da er veien kanskje ikke så lang fra UMN til UMB, likevel?
Trine