Hvordan ser jeg for meg vårt nye universitet?

De neste årene har vi en enestående sjanse til å bygge og organisere det nye universitetet på den mest fremtidsrettede måten. Når det gjelder bygninger betyr det for meg at de må være så fleksible som overhode mulig. Morgendagens kort- eller langsiktige organisering kan by på helt ulike scenarier og bygningene er nødt til å gi muligheter til å flytte enheter sammen og rundt etter de behov som til enhver tid synes optimale. Men likevel er det en grense for fleksibilitet og flytting: vi må slutte å bygge om bygninger fra ”tørre” aktiviteter til laboratorier og omvendt. Det er noe av det mest kostbare vi har holdt på med de senere årene. Vi må skape forutsigbarhet ved å lage en masterplan for hele universitetet som sier noe om hvor de ulike typer fagmiljø skal holde til, slik at de som behøver kontorer og læresaler holder til i en type bygning, mens de som behøver store tegnesaler har sine behov dekket i en annen type kompleks. Veterinærene tilhører en gruppe som vil ha behov for både kontorer og laboratorier, i likhet med store deler av dagens UMB. Laboratorier må være plassert slik at det er kort vei fra kontoret til laben, men likevel slik at de våte rommene ligger i en kjerne for å få best mulig utnyttelse av rørsystemer etc. Vi bør prøve å sikre UMBs ansatte en kort vei fra sitt kontor til andre aktiviteter de bruker daglig eller flere ganger daglig. Jeg vet av egen erfaring hvor vanskelig det er å holde kontakten med det som skjer i laboratoriet i Åsbakken når man har kontor i Tårnbygingen.

Når det gjelder den faglige organiseringen av det nye universitetet har dette vært gjenstand for diskusjoner og prosesser denne vinteren. Uansett hvilken struktur vi velger på den nye organiseringen, er det ganske klart at det vil gå et antall år, og nye organiseringer og samarbeid vil oppstå. Vi må derfor ha muligheter til den type omorganiseringer og flyttinger, uten at det medfører store kostnader i form av ombygging og belastning for medarbeiderne.. UMB må derfor insistere på at det planlegges fleksibelt i alle bygg, med mindre det er opplagt at bygninger vil ha en bestemt funksjon, eksempelvis et dyrehospital.

Nå som det nye universitetet planlegges, vil jeg ønske meg at det etableres en del fellesfunksjoner som både veterinærer og biologer allerede ved UMB vil ønske seg. Dagens (og sikkert morgendagens) forskning innen biologi krever store investeringer i form av utstyr. I dagens struktur ved UMB er store utstyr til dels ”privatisert” ved at enkeltforskere og forskergrupper har stort utstyr som kunne utnyttes enda bedre om dette hadde vært organisert i felles utstyrsenheter. Det finnes gode eksempler ved UMB der dette er løst på en hensiktsmessig måte. Vi burde rendyrke dette i enda større grad. Jeg tenker meg for eksempel at stort utstyr innen sekvensering og genomikk som i dag i stor grad er samlet i CIGENE burde vært enda bedre og ha tilhørende kontorfasiliteter for fagfolk fra flere institutt enn dagens CIGENE har rom for. Storskala sekvenseringsutstyr blir mer og mer vanlig og UMB bør sikre at vi følger med på utviklingen og skaffer oss det nyeste, slik at vi ikke blir avhengige av å måtte sende store mengder prøver av gårde. Ved å samle den type utstyr i en enhet som drifter og har service for hele det nye universitetet, sikrer vi oss at forskere har så gode muligheter at vi beholder gode forskere og også tiltrekker oss de beste fagfolkene også i fremtiden.

Et annet slikt servicesenter vil kunne være mikroskopieringsfasiliteter. I dag ligger elektronmikroskopene, confocalmikroskopene og tilhørende utstyr på IPM. Selv om flere institutt er brukere, er dette ikke optimalt organisert i dag. Det ville være naturlig å tilby alle typer store mikroskop i en egen enhet som betjener hele universitetet på en annen måte enn i dag. Ved University of Minnesota, der jeg er på forskningstermin, har de noe de kaller BIODALE. Her borte kalles shoppingssentre for et-eller-annet-DALE. BIODALE er et slags ”shoppingssenter” for forskere der det er fagfolk som er spesialister på ulike typer instrumenter. Enhver biologisk forsker vil få vann i munnen av å se hva de har klart å samle sammen av utstyr til felles benyttelse.

Nå som veterinærene skal flytte til Ås, er det også en god ide å finnes fremtidsrettede løsninger for Pilotanlegget til IKBM. Her synes jeg det ligger i dagen at forskningsinstituttene på Campus Ås (les i dette tilfellet spesielt NOFIMA) burde ha interesse av fellesløsninger for å kunne lage bærekraftige og moderne instrumentering for forsking på mat. Campusinstituttene og UMB samarbeider godt i dag på instrumentering innen både genomikk og mikroskopiering, og det burde kunne bli enda bedre med veterinærene på plass (NVH og VI).

Studentfasiliteter og bibliotek er det også nærliggende å samle sentralt på campus. Utviklingsplanen peker på bygningene rundt Storplenen som aktuelle for dette. Her gjelder det å være våkne og følge med i klassen når det planlegges videre, slik at ikke for mye av veterinærundervisningen ”forsvinner” bak smittesoner og hindrer god bruk av lokalene. Ideelt sett bør det ikke være annet innenfor smittesonene enn den delen av virksomheten som virkelig krever det. Det nye universitetet kan ikke kaste bort ressurser ved å dublisere undervisning i for eksempel kjemi, zoologi, genetikk, mikrobiologi, matematikk, statistikk, bioinformatikk (og sikkert mer). Veterinærene er redde for sin profesjonsutdanning dersom veterinærstudentene blir undervist sammen med de øvrige UMB-studentene. Til det har jeg bare ett svar: ved UMB har vi undervist ulike profesjonsutdanninger i samme klasserom i mer enn 150 år. Den grunnleggende genetikken er den samme for planter og dyr; det gjelder å få underviserne til å bruke aktuelle eksempler fra ulike fag.

Jeg ønsker meg et studiesenter som inneholder mest mulig av det studentene behøver i løpet av en studentarbeidsdag; klasserom, grupperom, fleksible leserom, sunn og god mat (utover kl 14), studentenes informasjonstorg (SiT), studentdemokratiet, bokhandel, bibliotek, boligformidling med masse mer….. Dette skal være selve møtestedet for studentene til enhver tid i store deler av døgnet. Det skal møte ønsket om å ha et attraktivt sted før, mellom og etter organisert undervisning. Dette er UMB og veterinærene i prinsippet enige om. Det gjenstår å finne de gode løsningene som gjør at veterinærstudentene ønsker å være mest mulig i dette komplekset sammen med de øvrige studentene.

Til slutt vil jeg nevne Biblioteket. NVH og VI har gått foran og vist at de kan ha felles bibliotek på Adamstua. Når de har klart det der, bør det være fullt mulig å legge de ulike instituttbibliotekene, og bibliotekene ved NOFIMA, BIOFORSK, Skog og landskap, samt Veterinærinstituttet. De fleste bruker biblioteket gjennom elektroniske fagtidsskrift i dag og har ikke samme behov for å ha kort vei til biblioteket som før. Studentene er de som vil ha mest behov for å oppsøke biblioteket fysisk. Jeg tror vi kan spare mye penger på tidsskrifter og bøker gjennom felles innkjøpsavtaler med 2500 ansatte på campus. Vi kan videre bruke de ansatte på bibliotekene på en måte som muliggjør lengre åpningstider enn vi har i dag, særlig i vårsemesteret når studentene er i sin mest hektiske periode med skriving.

Vårt nye universitet må planlegges slik at alle fagmiljø ved UMB og NVH ser at dette blir en fantastisk mulighet for videreutvikling av fagene til beste for både forskning, undervisning og forskningsformildling - vårt tredelte samfunnsoppdrag!


Trine Hvoslef-Eide