Mange ungdommer vil til UMB – hva trekker dem?

Størrelsen på ungdomskullene øker, det betyr flere ungdommer som søker seg til høyere utdannelse, men regjeringen øker ikke antall studieplasser i rask nok takt. Hadde ikke universiteter og høgskoler tatt opp flere studenter enn vi har grunnbevilgning til, ville det vært store ungdomsgrupper uten studieplass. Dette har høyere utdanningsinstitusjoner gjort bevisst, for å holde tritt med økningen i antall studiesøkende og for å få sin del av den økonomiske kaken som deles ut hvert år på bakgrunn av avlagte studiepoeng ved universiteter og høgskoler.

For UMBs vedkommende betyr det at vi har ca 50 % flere studenter enn vi får fullfinansiering for. Andre utdanningsinstitusjoner har opptil dobbelt så mange som Kunnskapsdepartementet egentlig har tildelt. Dette begynner å tære på ressursene og det viser seg at de instituttene som har hatt den største studentveksten på UMB har røde tall. Jeg kommer tilbake til de røde tallene etter hvert.

Umb har enten vært dyktige på å markedsføre seg eller ungdommen søker seg til våre studieprogrammer i større takt enn de andre universitetene i landet på grunn av våre unike fag eller fagsammensetning (eller sannsynligvis begge deler?). De siste fire årene har UMB enten hatt større økning enn alle de andre, eller ligget likt. Vi har i de samme årene stadig fått flere søkere totalt og hatt stadig flere studieprogram med ventelister. Flere andre institusjoner har opplevd en tilbakegang de siste årene, til tross for økning i ungdomskullene og antall studiesøkende. Da kunne vi jo slått oss på brystet og sagt at alt var bra – fortsett som du stevner! Men i tillegg til at det er farlig å slå seg på brystet og tro at alt er bra, er det store forskjeller i antall studiesøkende på de ulike programmene. Årets mest krevende oppgave for Studienemnda og Universitetsstyret har vært å sette opptaksrammene for de ulike studieprogrammene. Det gjelder å finne akkurat den rette balansen mellom tilbud og de som faktisk kommer, til at instituttene blir fornøyd i den forstand at de kan utnytte sine lærerkrefter på best mulig måte og verken ha overkapasitet eller for mange. Øvelsen blir ikke mindre krevende av at dette er svært viktige avgjørelser, både for de studentene som får plass, de som ikke får plass og for instituttenes økonomi to år senere. Hvis alle instituttene klaget litt, syntes studiedirektøren og jeg som prorektor at vi hadde truffet rimelig greit.

Så tilbake til de røde tallene:
Noen institutt sier at svaret er at de må få en enda større andel av studentene enn hittil, på bekostning av de som har få studenter. Disse instituttene vil lett hevde at andre program bør legges ned istedenfor seigpines. Andre institutt sier at svaret er å redusere antall studenter på svært populære fag, da ressursene fra departementet ikke egentlig dekker utgiftene, selv med såkalte fullfinansierte studieplasser. Her gjelder det å ta strategisk gode beslutninger som er langsiktige og robuste nok. Det er umulig for et universitet å fullt ut følge studentsøkningen enten den går opp eller ned, da oppbyggingen av lærerkompetanse i høyere utdanning er den mest langsiktige kompetanseoppbyggingen i samfunnet. Det gjelder å se langt nok inn i glasskula og ha Norge som det store bildet, til dels også verden; ikke bare det som vil gagne UMB i et kortsiktig perspektiv.

Hva er det som gjør UMB unikt i universitetsverdenen? Jeg mener det er våre kjerneverdier i naturressursforvaltning i vid forstand; i matproduksjon over hele kloden, ernæring, plante og dyreavl, bioenergi, kunnskaper om klima og klimatilpasninger, landskapsanalyser, arealplanlegging, ressursregnskap, karbonregnskap, naturforvaltning, avfallsressursforvalting, kunnskaper om jord, vann, mikroorganismer, samspillet mellom alt dette, samt de økonomiske analysene og de teknologiske nyvinningene som bidrar til at dette kan anvendes i samfunnet. På toppen av det hele har vi formidlerne, pedagogene som skal hjelpe fagfolkene å formidle denne viktige kunnskapen til dagens og fremtidens generasjoner. Høres det ut som jeg tok av? Vel, jeg blir begeistret over det vi gjør og betydningen av alt vi gjør for vår fortsatte eksistens på kloden. Du kan krydre det med vakre parker og landskap og blomster til enhver anledning – i sorg og i glede, med kunnskap om dyrevelferd og dyrs betydning for vår helse.

Det er dette vi må ta vare på, i en moderne drakt som fortsatt appellerer til norsk og utenlandsk ungdom. Vårt ærend er betydningsfullt, våre utfordringer mange. Med veterinærene på plass vil vi få et enda bredere og mer slagkraftig universitet der veterinærenes kompetanse blir viktige i samspillet om trygg mat og god helse for mennesker og dyr.

Trine Hvoslef-Eide