Hvordan løser vi utfordringen: landbruksnæringen skriker etter fagfolk, verden skriker etter mat - norsk ungdom uteblir?

Jeg leste med stor interesse om Naturviternes åpne fagdag denne uken (www.naturviterne.no) og debatten der. UMB har siden lanseringen av vårt nye universitet fått kallenavnet Ut-Med-Bønda, veldig urettferdig, synes jeg. Da vi ble universitet istedenfor vitenskapelig høgskole i 2005, var det på bakgrunn av den muligheten som den nye universitetsloven åpnet for; at man kunne søke om å bli akkreditert som universitet. Vi passerte den akkrediteringen med letthet. Når vi skiftet navn var det ikke uten en svært het debatt, men det var departementet som skar gjennom og ga oss navnet. Jeg pleier å si at NLH-frakken ble for trang, men at NLH finnes inni UMB. UMB er mye mer enn NLH var, selv om vi bygger på våre gode tradisjoner.

De tradisjonelle landbruksfagene fra NLH-tiden er stort sett fremdeles til stede, selv om noen av dem har gått over i historien, slik som landbruksteknikk og det vi tidligere forbandt med landbruksøkonomi. Isteden har vi nå utdannelser som springer ut av de miljøene, og som har foretatt et hamskifte til sivilingeniør og siviløkonom. Noe har vi mistet på veien, men jeg tror det vi har vunnet, ikke minst i interessen blant studiesøkende ungdom, er større enn tapet. Så kan det tenkes at landbruket har behov som ikke dekkes av dagens struktur innen disse fagene, og det må i tilfellet landbruket inn i en dialog med UMB og bevilgende myndigheter om.

De andre tradisjonelle fagene, slik som næringsmidler, skogbruk, husdyrbruk og jord- og hagebruk er nok i live, men strever i ulike grad med å finne nok studiesøkende ungdom for å holde seg levende, og for å kunne møte behovet for kompetanse på matproduksjon og bioenergi. Husdyrvitenskap og matvitenskap hadde en hyggelig oppgang sist sommer, noe vi kan håpe fortsetter. Skogbruk har slitt, og er inne i en fase med markedsføringsdrahjelp fra næringen. Men skogfagene har sett mulighetene innen bioenergi og kanalisert noe av sitt tilbud inn der. Det gjelder å se mulighetene og ikke stengslene! Jord- og hagebruk ble for noen år siden slått sammen (igjen) til plantevitenskap, noe som førte til en dobling av søkere. Men etter gjeninnføringen av krav til realfag, har søkningen til alle disse biologiske studieprogrammene fått et skudd for baugen; det er ikke nok realfagsinteressert ungdom som samtidig er interessert i landbruk. Heri ligger den store utfordringen til kompetanse i norsk landbruk: vi må sikre at de ungdommene som ønsker seg en karriere innen mat- og energiproduksjon, kan få tilbud om de rette fagkombinasjonene i videregående skole. Her tenker jeg særlig på Naturbruksskolene som ofte sliter med å gi det fullverdige realfagstilbudet i en presset fylkeskommuneøkonomi. Det å ha realfagene på plass er avgjørende for å komme inn, og for å ha godt utbytte av de biologiske studieprogrammene. Her har jeg brukt en del krefter i løpet av min tid som prorektor ved å jobbe sammen med naturbruksskolene for å få opptaksreglement fra KD som gjør dette mulig. Det er nå løst, slik at UMB kan godkjenne en del spesialtilpassninger fra naturbruksskolene som godkjent opptaksgrunnlag.

Det er ingen hemmelighet at det er drakamp innad på UMB om ressurser og at de tradisjonelle fagene må vise til større interesse fra studiesøkende ungdom for å kunne rettferdiggjøre sin eksistens. Det er mange grunner til at jeg har vært opptatt av at vi skal få dette til:
• Norge har også et ansvar for verdens matproduksjon i en verden som mangler mat – og som vil få et enda større gap i fremtiden
• Hvis vi skulle gi slipp på de tradisjonelle fagområdene på UMB, så ville vi ha saget over grenen vi sitter på, det vil være mindre grunn til å opprettholde studietilbud på Ås
• KD sier klart i sine styringsdialoger at vi skal ta vare på vår egenart, men lite om hvordan vi skal få det til annet enn at vi selv må prioritere ressursene våre

I min periode som prorektor gjorde vi noen grep for å bedre lønnsomheten på en del programmer, her er noen eksempler i farten:
• Etablering av studietilbud innen bioenergi
• Omgjorde en del masterprogram til engelske program for å øke antallet studenter. Eks: Plantevitenskapen har dobbelt så mange studenter som de ellers ville hatt
• Etablerte studietilbud i biologi som disiplin – her kan vi bruke våre allerede etablerte fag og samtidig rekruttere ungdom til UMB, som kanskje velger seg til med profesjonsutdannninger når de ser mulighetene på nært hold

Dette ble et langt svar til Brita Drangsholt Jaksjø, og ble derfor en egen blogg! Takk for spørsmålet – som jeg tror er helt grunnleggende viktig i diskusjonen rundt UMBs fremtid og veivalgene vi står overfor. Næringen skriker etter fagfolk og ungdommen ser ikke mulighetene. Hvordan løser vi DET gapet?
Vennlig hilsen
Trine Hvoslef-Eide